Det Norske Akademis Ordbok

verdensrekord

verdensrekord 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd rekord
BETYDNING OG BRUK
1 
især idrett
 (offisielt anerkjent) resultat som (på et bestemt tidspunkt) er det beste som er oppnådd i verden
EKSEMPLER
  • sette (ny) verdensrekord
  • slå, tangere verdensrekorden
SITATER
  • flyvningens verdensrekorder var beriket med et nytt tall og et stort navn
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 158)
  • det var … ny verdensrekord, 3 sekunder bedre enn Anton Huiskes’ gamle rekord
     (Dag Solstad Roman 1987 100 1987)
  • den uslåelige verdensrekorden til Hjallis på 10 000 meter – 16,32.6, på Hamar i 1952
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
  • sprinteren Tommie Smith stormet inn til gull og verdensrekord på 200-meteren
     (Marius Lien Ekte sportshelter 44 2024)
2 
ofte spøkefullt, ironisk
 prestasjon som overgår alle andres, som er uten sidestykke
 | jf. rekord
SITATER
  • vi har verdensrekord i vinterdepresjoner
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • [hun prøver stadig] å sette verdensrekord i utringning
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)