Det Norske Akademis Ordbok

soningsdyktig

soningsdyktig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til sone, avledet med suffikset -ing; annet ledd dyktig
BETYDNING OG BRUK
jus
 i stand til å sone (i fengsel)
; skikket til soning
SITATER
  • når det en sjelden gang virkelig lykkes en fange å fullføre et selvmord, da må det være klart at han ikke har vært soningsdyktig
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 99 1970)
  • han hadde tre ganger vært innlagt i psykiatrisk sykehus og var neppe soningsdyktig
     (Norsk retstidende 1974/784)