Det Norske Akademis Ordbok

vanvittige

37 treff

  • vanvittig

    adjektiv uvitende, som lider av alvorlig psykisk lidelse, som vitner om alvorlig psykisk lidelse jf. sinnssyk, gal, vill, som (for øyeblikket) har mistet all selvkontroll og fornuft, r...
  • kjernekraftprogram

    substantiv program, plan for utvikling av kjernekraft ...
  • hårkur

    substantiv kur, middel eller behandling mot hårtap ...
  • larmeffekt

    substantiv larmende effekt eller virkemiddel ...
  • jødehets

    substantiv hets eller fanatisk agitasjon rettet mot jøder ...
  • blodregn

    substantiv regn med rødt, rødbrunt eller brunt støv i ...
  • galnebær

    substantiv giftig flerårig plante i søtvierfamilien med store, eggformede blad og brunfiolette blomster i bladhjørnene, vitenskapelig navn Scopolia carniolica, belladonna ...
  • tvangssystem

    substantiv (politisk) system preget av tvangsmetoder og sterke innskrenkninger i innbyggernes frihet ...
  • forblindelse

    substantiv det å forblinde(s), det å være forblindet ...
  • slumpetreff

    substantiv (sjeldent, heldig) treff, tilfeldig hendelse ...
  • hortikultur

    substantiv hagebruk ...
  • pikaresk

    substantiv pikareskroman ...
  • innesperre

    verb sperre inne ...
  • profesjonalisme

    substantiv profesjonisme, til forskjell fra amatørisme, profesjonell, faglig dyktighet ...
  • dyretrekk

    substantiv dyrs (periodiske) vandring, trekk, fra et område til et annet, jf. fugletrekk, rute som dyr bruker på dyretrekk, noe hos et menneske som ligner det tilsvarende hos et dy...
  • pengeinstitutt

    substantiv bank (eller annen finansinstitusjon) ...
  • forbause

    verb fremkalle (plutselig) forundring hos ...
  • gravkammer

    substantiv murt eller uthugget rom til å legge avdød i jf. kammer ...
  • bankdirektør

    substantiv øverste ansvarlige leder (direktør) for en bank ...
  • bitvis

    adverb, adjektiv bit for bit, som skjer bit for bit ...
  • ødeleggelseslyst

    substantiv lyst til å forårsake ødeleggelse, gjøre skade jf. ødeleggelsesdrift, ødeleggelsestrang, ødeleggelsesvilje ...
  • oppofre

    verb ofre, ofre seg ...
  • kvalfull

    adjektiv som er fylt av sterk kroppslig smerte, lidelse, som er fylt av sterk sjelelig smerte, lidelse ...
  • eksperiment

    substantiv vitenskapelig forsøk hvor man undersøker hva som skjer under visse betingelser eller søker å fastslå en lovs, en hypoteses riktighet, forsøk i...
  • duppeditt

    substantiv uspesifisert liten sak ...
  • eventyrer

    substantiv person som søker eventyr ...
  • forgripe

    verb urettmessig legge hånd på ...
  • dings

    substantiv (liten, praktisk) gjenstand som man ikke vet betegnelsen for eller ikke vil nevne med dens egentlige betegnelse, penisoksepeis ...
  • sirkus

    substantiv sirkelformet bane til kappløp, opptog, kampleker o.l., jf. amfiteater, forestilling med akrobater, klovner, dyr o.l., omreisende ensemble av personer og dyr som opptrer i et ...
  • slave

    substantiv ufri person som er sin herres, eiers eiendom og gjenstand for kjøp og salg, straffange på slaveri, (mer eller mindre) undertrykt arbeider (eller annen ansatt) jf. trell, ...
  • marsjere

    verb bevege seg fremover i sluttet tropp under kommando, gå på en (nærmest tilgjort) måte som gir inntrykk av besluttsomhet, selvsikkerhet, sinne e.l. gå i sl...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • eventyr

    substantiv usedvanlig begivenhet, overraskende, spennende, ofte farlig(e) opplevelse(r) (langt) hjemmefra, erotisk opplevelse, begivenhet som uventet bringer hell og lykke kortere folkelig forte...
  • ene

    determinativ (demonstrativ), adjektiv ett av medlemmene i en gruppe på to, jf. en, annen, eneste (unike) ...
  • låne

    verb få seg overlatt til midlertidig bruk, få seg overlatt til eie mot tilbakelevering av samme art og samme (eller større) mengde overlate til midlertidig bruk, sende (...
  • sjanse

    substantiv anledning som innebærer mulighet, utsikt til å kunne oppnå, gjennomføre noe, mulighet, rom for å for å vise sine evner, eller for å (la noe)...
  • tunge

    substantiv avlangt, muskelfylt organ i munnhulens bunn hos mennesker og dyr, med sete for smakssans og (hos mennesker) taleevne, munndel som i bygning og i bruk minner om tungen hos virveldyr, m...

Viser treff 1 til 37 av 37 totalt