Det Norske Akademis Ordbok

dings

dings 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dingsen, dingser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dingsen
ubestemt form flertall
dingser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Dings, genitiv av Ding 'ting'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (liten, praktisk) gjenstand som man ikke vet betegnelsen for eller ikke vil nevne med dens egentlige betegnelse
; tingest
; greie
EKSEMPEL
  • hva bruker du den dingsen der til?
SITATER
  • den som nå er så heldig å ha et halvautomatisk gir med «forvelger», han kan da stille inn en liten dings på rattet, stille den inn på det lavere giret
  • doktoren legger en kald dings på ryggen hans og ber ham om å puste dypt ut og inn
     (Lars Saabye Christensen Herman LBK 1988)
     | om hode på et stetoskop
  • et pessar var en rund dings av gummi, omtrent som en skål
     (Gerd Brantenberg For alle vinder 150 1989)
  • 6270 selskaper fra 69 land skal vise fram vanvittige mengder dingser og duppeditter på årets messe
     (dagbladet.no 09.03.2005)
     | jf. duppeditt
  • Satan har tatt bolig i disse dingsene [dvs. mobiltelefonene] og frister oss med grønne og røde prikker
     (Nina Lykke Full spredning 56 2019)
  • en svært enkel måte å frakte musikken med deg rundt på, uten å fylle lommene i shortsen med tekniske dingser
     (finansavisen.no 22.07.2019)
muntlig, eufemistisk
 penis
SITATER
  • ja, dere mannfolk med den lille påtrengende dingsen deres
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 157 1981)
  • [blotteren] sto mellom trærne og vinka henne til seg mens han dro i dingsen med den andre hånda
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 131 1982)
2.1 
slakterfag
EKSEMPEL
  • dingser og deisinger
SITAT