oppofre
verb
MODERAT BOKMÅLoppofrelse,
oppofring 
verbalsubstantiv
oppofrelse,
oppofring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppofrende og oppofrelse
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
SITATER
-
og denne blide, stille skabning [dvs. prestedatteren] vil du [Asbjørnsen) opoffre for en af hovedstadens sminkede skjønheder?(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 79 (1829) Jørgen Moe)
-
tilsist var [de skibbrudne] blitt så vanvittige av sult, at de trakk lodd om hvem av dem skulde opofres for å redde de andre
2
refleksivt
oppofre seg
nå sjelden
SITATER
-
havde De mod til at opoffre Dem ganske for mig istedetfor for verden
-
kvinderne har en forbandet lyst til at opofre sig