Det Norske Akademis Ordbok

forbause

forbause 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforbauset, forbauset, forbauselse
preteritum
forbauset
perfektum partisipp
forbauset
verbalsubstantiv
forbauselse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårbæu´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorbasen 'forvirre, forskrekke'; se også forbauselse, forbausende
BETYDNING OG BRUK
fremkalle (plutselig) forundring hos
; overraske
; forbløffe
EKSEMPLER
  • det forbauser meg at du er her ennå
  • en forbauset mine
  • bli forbauset over noe
  • jeg lar meg ikke forbause av noen ting lenger
  • det skulle ikke forbause meg om han får rett
SITATER
  • [Ekdal] stirrer forbauset på ham
     (Henrik Ibsen Vildanden 77 1884)
  • her er [kirken] stor, så det forbauser
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 201)
  • det slutter forresten aldri å forbause meg at foreldre igjen og igjen kaller barnet sitt opp etter historiens mest vanvittige hærfører [Alexander]
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)