marsjere
verb
MODERAT BOKMÅLmarsjerte, marsjert, marsjering 
preteritum
marsjerte
perfektum partisipp
marsjert
verbalsubstantiv
marsjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marʃe:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk marcher 'gå', grunnbetydning 'sette merke (med føttene i jorden)', fra germansk
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, om militæravdeling
bevege seg fremover i sluttet tropp under kommando
EKSEMPLER
-
en styrke marsjerer 7–8 km i timen
-
marsjere til fots
-
de opprørske regimentene truet med å marsjere mot hovedstaden
SITATER
-
hør, hør trommen, – paraden! Nu marscherer de ud af fæstningsporten
-
har de tæften av, at en trop marsjerer fremover, slutter de sig til den for at faa part i byttet
-
aldri har vi sett en av hærens eller kampforbundenes avdelinger marsjere med en sånn presisjon
-
[han stod] ved porten og så resten av kommandoen marsjere forbi, taktfast og med nøyaktig like stor avstand mellom rekkene
-
overførtden sosialisme som marsjerte inn i Tsjekkoslovakia og skapte arbeideroppstandene i Gdansk
1.1
muntlig, overført
gå på en (nærmest tilgjort) måte som gir inntrykk av besluttsomhet,
selvsikkerhet, sinne e.l.
SITATER
-
Ole Aleksander tok bare politimannen i hånden, han, og marsjerte inn i huset så stolt som en liten hanekylling
-
Hanne marsjerte først i flokken, ved siden av guiden(Nina Lykke Nei og atter nei 198 2016)
-
datteren marsjerte ut, smelte med døren(Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 27 2021)
2
gå i sluttet tropp (under ledelse)
EKSEMPEL
-
demonstrantene marsjerte frem over plassen
SITATER
-
elevene marsjerte ind og ut i frikvarterene efter musik(Skolebladet 1914/464)
-
borgerkompaniene marsjerte opp i fargerike uniformer med musikk og faner
3
muntlig
gå (en lengre strekning), særlig med oppakning som fotturist
EKSEMPEL
-
nå har vi marsjert fire mil i dag
SITAT
-
de marsjerte alle de vanvittige bakkene ned til Marifjæren