Det Norske Akademis Ordbok

marsjere

marsjere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmarsjerte, marsjert, marsjering
preteritum
marsjerte
perfektum partisipp
marsjert
verbalsubstantiv
marsjering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marʃe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk marcher 'gå', grunnbetydning 'sette merke (med føttene i jorden)', fra germansk
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, om militæravdeling
 bevege seg fremover i sluttet tropp under kommando
EKSEMPLER
  • en styrke marsjerer 7–8 km i timen
  • marsjere til fots
  • de opprørske regimentene truet med å marsjere mot hovedstaden
SITATER
  • hør, hør trommen, – paraden! Nu marscherer de ud af fæstningsporten
     (Jonas Lie Lindelin 71 1897)
  • har de tæften av, at en trop marsjerer fremover, slutter de sig til den for at faa part i byttet
     (Sigrid Undset Jenny 85 1911)
  • aldri har vi sett en av hærens eller kampforbundenes avdelinger marsjere med en sånn presisjon
     (Per Imerslund Videre i passgang 95 1944)
  • [han stod] ved porten og så resten av kommandoen marsjere forbi, taktfast og med nøyaktig like stor avstand mellom rekkene
     (Haavard Haavardsholm Søndag er en bra dag 5 1958)
  • overført
     
    den sosialisme som marsjerte inn i Tsjekkoslovakia og skapte arbeideroppstandene i Gdansk
     (Finn Gustavsen Kortene på bordet 76 1979)
  • spis opp og få dere noen timer på øyet. Vi marsjerer før solen står opp
     (Martin Tilrem Et jentebarn 138 2025)
1.1 
muntlig, overført
 gå på en (nærmest tilgjort) måte som gir inntrykk av besluttsomhet, selvsikkerhet, sinne e.l.
SITATER
  • Ole Aleksander tok bare politimannen i hånden, han, og marsjerte inn i huset så stolt som en liten hanekylling
     (Anne-Cath. Vestly Ole Aleksander Filibom-bom-bom 65 1953)
  • Hanne marsjerte først i flokken, ved siden av guiden
     (Nina Lykke Nei og atter nei 198 2016)
  • datteren marsjerte ut, smelte med døren
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 27 2021)
  • [mor] marsjerer oss over fotgjengerovergangen
     (Niels Fredrik Dahl Mor om natten 51 2017)
     | jf. seg
2 
gå i sluttet tropp (under ledelse)
EKSEMPEL
  • demonstrantene marsjerte frem over plassen
SITATER
  • elevene marsjerte ind og ut i frikvarterene efter musik
     (Skolebladet 1914/464)
  • borgerkompaniene marsjerte opp i fargerike uniformer med musikk og faner
     (Knut Mykland Trondheim bys historie III 15 1955)
3 
muntlig
 gå (en lengre strekning), særlig med oppakning som fotturist
EKSEMPEL
  • nå har vi marsjert fire mil i dag
SITAT
  • de marsjerte alle de vanvittige bakkene ned til Marifjæren
     (C.J. Hambro Far og sønn 251 1948)