Det Norske Akademis Ordbok

"være stille"

13 treff

  • skravle

    substantiv skravlende person ...
  • stillesone

    substantiv sone, område hvor det skal være stille, slik at man kan hvile, arbeide uforstyrret e.l. ...
  • kveldvar

    adjektiv hvor folk skal være stille for ikke å uroe de underjordiske ...
  • formane

    verb oppfordre inntrengende (til) ...
  • sture

    verb være sørgmodig, trist, alvorlig stemt, være stille, taus (på grunn av tretthet, sykdom e.l.) stanse i veksten, være trist, tung, grå av preg, ste...
  • lynende

    adverb, adjektiv svært, svært, svært ...
  • pekefinger

    substantiv håndens annen finger etter tommelfingeren (ofte brukt til å peke, true, advare med), ...
  • institusjon

    substantiv sosial norm eller tradisjon med stor betydning i et samfunn eller en samfunnsgruppe, person, arrangement, sted e.l. som har opparbeidet seg en enestående posisjon (innenfor et b...
  • tie

    verb slutte å tale, snakke, holde opp å lage lyd, ikke ta til motmæle, stanse la være, avholde seg fra å tale, snakke, uttale seg, ikke frembringe ord eller t...
  • mus

    substantiv fellesbetegnelse for smågnagere mindre enn f.eks. vånd, jf. rotte, andre dyr enn smågnagere som ligner mus av utseende eller i levesett, jf. moskusmus, snøm...
  • reagere

    verb handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning, uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjør...
  • substantiv en av de fingerlignende, leddede deler av foten (hos mennesker og dyr), jf. lilletå, stortå, forreste avsmalnende del av strømpefot, forreste, avsmalnende del av ...
  • tjeneste

    substantiv arbeid, hjelp eller ytelse som en underordnet hadde plikt til å utføre for sin overherre (fyrste, jorddrott e.l.), mest i sammensetninger som lenstjeneste, riddertjenest...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt