Det Norske Akademis Ordbok

lynende

lynende 
adverb, adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:`n(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av lyne; jf. sammensetninger på lyn-
BETYDNING OG BRUK
forsterkende, til betegnelse for hurtighet, fart
 svært
SITATER
  • de løp op for at klæ sig lynende fort
     (Sigrid Undset Vaaren 239 1914)
  • rispe op sild efter sild i en lynende fart
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 107 1882)
  • det morer oss å se hvor kvikt de mangefargete øglene reagerer [når vi kaster småstein]. Fra å være stille som stein blir de lynende raske
     (Kari Bøge For alt jeg vet 68 2000)
  • «det tredje rike» skulle komme som en lynende pinsefest og svi alt gammelt av
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 23 1986)
forsterkende, til betegnelse for hurtig oppfatningsevne, intelligens
 svært
EKSEMPEL
  • være lynende begavet, intelligent, flink
SITATER
  • jf.
     
    er han lynende gal?
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1936/8/4/3)
  • han var lynende skarp og hadde en enorm arbeidskapasitet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 496 2009)
  • hun virket lynende glup
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 173 2014)
  • [han hadde vært] lynende skoleflink
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 7 2017)
forsterkende, til betegnelse for hissighet, sinne
 svært
SITAT