Det Norske Akademis Ordbok

reagere

reagere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreagerte, reagert, reagering
preteritum
reagerte
perfektum partisipp
reagert
verbalsubstantiv
reagering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reage:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin reagere 'drive, virke tilbake'; jf. tysk reagieren, fransk réagir; jf. re- og agere
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
1.1 
fysiologi, medisin, psykologi, om (del av) organisme, vesen
 uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjøre bevegelser e.l. som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
; få reaksjon
1.1.1 
ha, oppleve effekt
; respondere
1.2 
om registrerende apparat, måler e.l.
 vise utslag, svingninger e.l. som følge av påvirkning
1.3 
svare på henvendelse
1.4 
finne bemerkelsesverdig, underlig, feil (og påpeke, kritisere det)
; bli oppbrakt og protestere, sette seg til motverge (overfor noe)
1.5 
foreta seg noe, handle (som følge av, svar på negativ handling, tilstand)
1.5.1 
straffe
2 
kjemi, om kjemisk stoff
 vise forandring, gi reaksjon som følge av påvirkning fra, kontakt med annet stoff
; undergå kjemisk forandring
1 
handle, bevege seg, forandre seg, utvise endring i sinnstilstand som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
EKSEMPLER
  • reagere på et forslag
  • reagere overfor myndighetene
  • reagere med sinne, glede
  • reagere positivt, negativt
  • reagere med sjokk og vantro
SITATER
  • ordene fikk Erik til at reagere heftig
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 78 1929)
  • det er en gammel kjensgjerning at folk i farlige tider reagerer konservativt
     (Nationen 1931/22/3/1)
     | drives til å føle og handle i konservativ ånd
  • [hun] reagerte automatisk med hjerteklapp og ømhet [da han nærmet seg]
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 214 1988)
  • det morer oss å se hvor kvikt de mangefargete øglene reagerer [når vi kaster småstein]. Fra å være stille som stein blir de lynende raske
     (Kari Bøge For alt jeg vet 68 2000)
  • jeg behøver ikke å gå av hengslene når hun reagerer annerledes enn jeg har beregnet
     (Charlotte Glaser Munch Alene sammen 26 2004)
  • han hadde reagert konstruktivt og ikke panisk
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • selv nyfødte barn reagerer negativt på lukten fra dårlig mat
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
1.1 
fysiologi, medisin, psykologi, om (del av) organisme, vesen
 uvilkårlig, automatisk vise forandring, gjøre bevegelser e.l. som følge av (fysisk eller psykisk) påvirkning
; få reaksjon
EKSEMPEL
  • reagere på en vaksinasjon
SITATER
  • hurtig reagerende nerver
     (Edgar B. Schieldrop Teknikkens vidundere i fartens tidsalder II (1952) 339)
  • svamplegemene reagerte slik de var programmert til og fyltes med blod på rekordtid
     (Torgrim Eggen Gjeld 61 1992)
  • han overbelaster seg. Musklene reagerer, det oppstår en inflammasjon, og nerven kommer i press
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
1.1.1 
ha, oppleve effekt
; respondere
EKSEMPEL
  • han reagerer godt på strålebehandlingen
1.2 
om registrerende apparat, måler e.l.
 vise utslag, svingninger e.l. som følge av påvirkning
EKSEMPEL
  • hygrometeret reagerer på endringer i luftfuktigheten
1.3 
svare på henvendelse
EKSEMPEL
  • hun reagerte ikke på oppfordringen
1.4 
finne bemerkelsesverdig, underlig, feil (og påpeke, kritisere det)
; bli oppbrakt og protestere, sette seg til motverge (overfor noe)
EKSEMPLER
  • skattemyndighetene reagerte på selvangivelsen hennes
  • jeg reagerer på tonen din
  • reagere med vantro
SITATER
  • det var på tide at samfundet for alvor reagerte overfor dette uvesen
     (Aftenposten 1933/378/2/2)
  • vanlige arbeidere reagerte mot demagogien [til AKP(m-l)]
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • spesielt reagerte [Kierkegaard] på lunkenhet innen kirken
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • jeg reagerte på alt, på lovspråket, på selve lovene – på måten å tenke på
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • siden de begge hadde samme etternavn, var det ingen andre enn de offentlige myndigheter som reagerte på at de levde papirløst
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
     | jf. papirløs
  • mange i lærerstanden [reagerer] på forlagets presentasjon av romanen [Jonas]
     (Tore Rem Sin egen herre 400 2009)
  • [hun] reagerte på bilinteressen min da jeg var mindre, og hu prøvde gang på gang å plante noen nye interesser i huet mitt
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)
1.5 
foreta seg noe, handle (som følge av, svar på negativ handling, tilstand)
SITATER
  • wienernes berserkergang [mot jødene] fikk de tyske myndigheter til å reagere
     (Elsbeth Wessel Wien 321 1999)
  • hvorfor skal vi sitte på gjerdet til det blir så ille at politikerne må reagere?
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • [han] hadde … funnet seg i både det ene og det andre – uten å reagere
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
1.5.1 
straffe
SITATER
  • dommene forteller alle at det er nødvendig å reagere strengt av allmennpreventive grunner
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • å forhindre kriminalitet fremfor å reagere hardt etterpå, å forebygge lovbrudd fremfor å håndheve loven
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2 
kjemi, om kjemisk stoff
 vise forandring, gi reaksjon som følge av påvirkning fra, kontakt med annet stoff
; undergå kjemisk forandring
EKSEMPLER
  • klor reagerer med de fleste metaller
     | inngår forbindelser med
  • natrium reagerer med vann
     | spalter vann