Det Norske Akademis Ordbok

pekefinger

pekefinger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
håndens annen finger etter tommelfingeren (ofte brukt til å peke, true, advare med)
SITATER
  • Borkman løfter advarende pegefingeren
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 80 1896)
  • der lød et skudd og pistolen falt i gulvet sammen med en del av Roccos pekefinger
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren mottar opdrag av enhver art 179 1938)
  • jeg følte meg som hypnotisert av denne usedvanlig vakre hånden som han hadde skjemt ut med en enorm signetring på høyre pekefinger
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 100 1951)
  • Solberg fulgte ruten på kartet med pekefingeren. Han flyttet den hver gang sekundviseren på armbåndsuret passerte sekstitallet
     (Leif Hamre Klart fly 61 1959)
  • han ringer en gang til, lenge, står med pekefingeren på den hvite knotten
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 106 1997)
  • han hyttet mot henne med en pekefinger som enhver helvetespredikant kunne misunne ham
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • det var mye å sette pekefingeren på for landslagssjef Høgmo
     (nettavisen.no 31.05.2014)
     | jf. sette fingeren på
  • de listet seg omkring den lukkede døra hennes med pekefingeren for munnen
     (Vigdis Hjorth Femten år 61 2022)
     | som tegn på at man skal være stille
2 
brukt i overførte uttrykk for formaning e.l. (ofte på moralsk grunnlag), med henspilling på en pekefinger rettet eller løftet mot person(er)
SITATER
  • for noen dager siden var politimesteren ute i avisene med sin strenge pekefinger
     (Henrik Haugstøl I diligencens glade tid 233 1944)
  • jeg vil ikke som den eldre generasjon falle i den felle å rette en moraliserende pekefinger mot vår tids unge komponister
     (Aftenposten 02.06.1970/4)
     | Christian Hartmann i intervju
  • ingen sure pekefingre for moderasjon og besinnelse
     (Nils-Fredrik Nielsen Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter (1998) 10)