Det Norske Akademis Ordbok

skytes

58 treff

  • signalbluss

    substantiv (kraftig) lyssignal ved noe som tennes, skytes opp ...
  • skuddretning

    substantiv retning som det skytes i jf. skuddlinje ...
  • skottgamp

    substantiv gammel, utslitt gamp som snart må skytes jf. skottmerr ...
  • blekkskriver

    substantiv skriver som virker ved at det skytes blekkdråper mot papiret fra et antall ørsmå dyser ...
  • torpedokanon

    substantiv svingbart utskytningsrør med åpning foran som torpedo skytes ut av jf. torpedorør ...
  • egenspredning

    substantiv skytevåpens spredning når det skytes et visst antall skudd med uforandret innstilling av våpenet ...
  • blindvåpen

    substantiv våpen som det skytes med uten å sikte, uten bestemt mål ...
  • fjernrakett

    substantiv rakett som skytes over særlig store avstander, mot fjerntliggende mål ...
  • utgangshastighet

    substantiv hastighet som noe (f.eks. et prosjektil) har idet det sendes, skytes ut ...
  • skuddmerr

    substantiv gammel merr som snart skal skytes ...
  • skuddmåned

    substantiv måned som (i visse kalendere, f.eks. den babylonske) skytes inn for å få kalenderåret til å stemme med det astronomiske året ...
  • ekspansjonsboks

    substantiv pakningsboks som skytes inn i en rørledning slik at den tillater lengdeforandring av rørdelene ved temperatursvingninger (idet rørendene glir i boksen) ...
  • skudduke

    substantiv uke som (i visse kalendere, f.eks. den babylonske) skytes inn for å få kalenderåret til å stemme med det astronomiske året ...
  • dykkert

    substantiv stift (spiker) med lite hode, som kan bankes eller skytes helt inn i treet ...
  • løsharpun

    substantiv granatharpun som skytes uten line for å drepe en hval som er anskutt ...
  • skuddlinje

    substantiv linje, retning som det skytes i ...
  • skottmerr

    substantiv gammel, utslitt merr som snart må skytes jf. skottgamp ...
  • fasanjeger

    substantiv person som driver fasanjakt ...
  • treffbilde

    substantiv bilde, figur som dannes (på en skive eller skjerm) når det skytes en serie skudd med uforandret innstilling av våpenet (og som gir et bilde av våpenets egenspr...
  • skudd-dag

    substantiv dag (nå 29. februar) som etter visse regler skytes inn i kalenderen for å oppnå samsvar mellom kalenderår og tropisk år etter den romerske kalenderen 24....
  • granatkardesk

    substantiv kardesk ...
  • missil

    adjektiv som kan skytes eller sendes ut mot et (fjernt) mål ...
  • jaktberettiget

    adjektiv berettiget til å drive jakt (i et visst område) ...
  • romrakett

    substantiv rakett til å skytes ut i verdensrommet jf. missil ...
  • ballongsatellitt

    substantiv satellitt i form av en stor ballong som skytes opp sammenfoldet og som fylles med gass når den er kommet i bane ...
  • hornbue

    substantiv skytebue beslått med horn ...
  • kanonkule

    substantiv (kuleformet) prosjektil som skytes fra kanon ...
  • hekktrål

    substantiv trål som fires, skytes ut over hekken og slepes rett akterut (noe som gir lettere håndtering av trålen enn ved sidetrål og friere manøvrering av fart&os...
  • dupper

    substantiv ball som skytes (med overskru) slik at den dupper, daler raskt et stykke ut i svevkurven ...
  • skudd-drama

    substantiv rystende, dramatisk situasjon hvor det skytes jf. revolverdrama ...
  • månerakett

    substantiv romsonde som skytes opp fra Jorden i retning Månen, enten for å lande på Månen eller for å gå i bane rundt den og deretter vende tilbake til Jorden...
  • masseskyting

    substantiv det å skyte mange mennesker på én gang, hendelse (ofte med bare én gjerningsperson) hvor mange mennesker skytes ned i det offentlige rom, tilsynelatende ute...
  • airbag

    substantiv kollisjonspute, skredballong ...
  • pilskudd

    substantiv skudd med pil fra bue, omtrentlig lengde som en pil når når den skytes med bue, brukt som avstandsmål ...
  • prøveskudd

    substantiv skudd avfyrt som prøve på skyteferdighet, skudd som skytes for å prøve våpen, ammunisjon eller panser, skudd som deltagerne (ved skytterstevne e.l.) ...
  • kasteskyts

    substantiv skyts som (vesentlig) skyter med svært krum kulebane (for å kunne ramme skip i dekket eller mål bak dekninger), jf. haubits, morter, kasting, det som skytes ut (som...
  • ulvunge

    substantiv unge av ulv, vilt, stridbart barn, ungt menneske, speidergutt i alderen 8–11 år jf. meise ...
  • blueback

    substantiv (1–2 uker gammel) unge av klappmyss, glansfullt skinn av slik unge med glatt hårlag, av sølvblå, grålig farge på ryggen og med hvite sider, men g...
  • dødball

    substantiv ball-lek for to lag hvor deltagerne på det ene laget etter tur slår ballen ut over en plass hvor motstanderne står, og så forsøker å løpe r...
  • hjort

    substantiv klovdyr i hjortefamilien med hann, kronhjort, med kraftig gevir og hunn, hind eller kolle, uten gevir, vitenskapelig navn Cervus elaphus, skyteskive i form av en hjortelignende pappf...
  • knallert

    substantiv knallhette, leketøysgevær med en propp som skytes ut ved komprimert luft lett sykkelmotor, moped ...
  • fall-lem

    substantiv (vannrett) lem som kan falle rett ned, f.eks. lem over en fallgrav eller lem som kan skytes ned fra eller opp til et (scene)gulv, lem som er hengslet slik at den svinger ned ...
  • arvesølv

    substantiv gamle nedarvede sølvgjenstander ...
  • stabilisator

    substantiv anordning for å minske rullebevegelse eller slingring hos fartøy, f.eks. tank eller finne på skip, bakre vinge/ror på fly, jf. slingretank, halefinne, stoff ...
  • straffepreken

    substantiv strengt refsende preken, (lang) straffetale ...
  • ballistisk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med ballistikk, påvirket bare av gravitasjonskraften og atmosfærisk motstand, og ikke styrbar ...
  • etterskudd

    substantiv betaling etter at et arbeid er utført eller en vare er levert, tidspunkt da noe finner sted senere enn fastsatt, avtalt, normalt ...
  • bipolar

    adjektiv som hører til, forekommer i de to polområdene (dvs. i både det arktiske og det antarktiske området), jf. polar, som beveger seg i motsatte retninger, topole...
  • skussmål

    substantiv muntlig vitnesbyrd, utsagn om noens vandel, moral, dyktighet e.l., (skriftlig) vitnemål, attest som en ansatt får av sin arbeidsgiver, skriftlig vitnesbyrd, uttalelse fra...
  • servere

    verb betjene, varte (noen) opp ved et måltid (særlig på kafé, restaurant), arbeide som servitør, kelner bære frem, sette på bordet (matretter, d...
  • eter

    substantiv klar, ren luft i de høyere regioner, himmelrommet, stoff som tenktes å fylle verdensrommet som medium for lyset og de elektromagnetiske fenomener, luftrommet, himmelromme...
  • pil

    substantiv tynn stang eller stokk av tre eller metall som har en spiss i den ene enden, styrefliker i den andre, og som skytes ut fra bue (sjeldnere direkte fra hånden), gjenstand eller f...
  • bombe

    substantiv rund jernkule til å skytes ut fra morter eller glattløpet kanon, hult legeme fylt med sprengstoff eller annet ødeleggelsesmiddel, noe som har kraftig (eksplosiv) ...
  • dukke

    verb bøye ned, bøye seg raskt for ikke å rammes (av slag eller av noe som kastes, skytes mot en) senke, dyppe (person, kroppsdel, gjenstand ned under vann), stikke hode...
  • hund

    substantiv temmet rovdyr i hundefamilien, vitenskapelig navn Canis familiaris, flyvende hundperson som er, fremstår som rå, brutal eller feig, ussel, djevelen liten håndvogn ...
  • løp

    substantiv det å løpe, sportslig konkurranse (mellom personer, dyr, kjøretøy) hvor raskeste person, hest, bil e.l. vinner, strekning som tilbakelegges (særlig i ...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...

Viser treff 1 til 58 av 58 totalt