stabilisator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; stabilisatoren, stabilisatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stabilisatoren
ubestemt form flertall
stabilisatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stabilisa:´tor]
ETYMOLOGI
til stabilisere; jf.
suffikset -ator; jf. tysk Stabilisator, fransk stabilisateur, engelsk stabilizator
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
anordning for å minske rullebevegelse eller slingring
hos fartøy, f.eks. tank eller finne på skip, bakre vinge/ror på fly
| jf. slingretank, halefinne
SITATER
-
man finner stabilisatorer på mange passasjerskip(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/285/6/3)
-
[skipet] har stabilisatorer som … kan skytes ut fra skipssiden og sikre stø seiling også i temmelig hardt vær(Arbeiderbladet 1968/221/3/4)
2
kjemi
stoff som tilsettes andre stoffer, blandinger, løsninger
for å hindre uønskede kjemiske og fysikalske forandringer
| jf. inhibitor
EKSEMPEL
-
i glassfremsstillng brukes bl.a. blyoksid og kalsium- og magnesiumkarbonat som stabilisatorer
3
kjemi, næringsmiddelteknologi
stoff som tilsettes næringsmidler for å beholde konsistens
og aroma, f.eks. antioksidant
| jf. fortykningsmiddel
4
noe som stabiliserer (en relasjon, et miljø e.l.)
SITAT
-
jeg fungerte som en slags stabilisator mellom henne og Holger, forsøkte å gi dem den oppmerksomheten de ikke klarte å gi hverandre(Ketil Bjørnstad Stormen 38 1989)