Det Norske Akademis Ordbok

dykkert

dykkert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dykkerten, dykkerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dykkerten
ubestemt form flertall
dykkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy´k:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter nedertysk dücker; jf. dykke og suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag
 stift (spiker) med lite hode, som kan bankes eller skytes helt inn i treet