Det Norske Akademis Ordbok

medmennesker

34 treff

  • nestefølelse

    substantiv følelse for sin neste, sine medmennesker ...
  • nesteplikt

    substantiv plikt som man har overfor sin neste, sine medmennesker jf. kristenplikt ...
  • hjertetrøbbel

    substantiv (mindre) hjerteonde eller hjertelidelse ...
  • anstandsregel

    substantiv regel for å opptre med anstand ...
  • bevisstgjører

    substantiv person som arbeider for, kjemper for å bevisstgjøre sine medmennesker ...
  • palpasjon

    substantiv legeundersøkelse ved beføling ...
  • medmenneske

    substantiv menneske i forhold til andre mennesker jf. neste ...
  • nestekjærlighet

    substantiv kjærlighet til sin neste, til sine medmennesker jf. menneskekjærlighet ...
  • medmenneskelig

    adjektiv som gjelder forholdet mellom mennesker, som har, viser et godt, empatisk forhold til medmennesker ...
  • egosentrisitet

    substantiv det å være egosentrisk ...
  • kjærlighetsgave

    substantiv gave gitt av, som tegn på kjærlighet, gave gitt av kjærlighet til ens medmennesker ...
  • koke

    substantiv porsjon som kokes på én gang, jf. kok, hvalkokeri ...
  • følelseskald

    adjektiv følelsesmessig kald ...
  • aftenlig

    adjektiv som hører til, er egen for, skjer om kvelden, som finner sted (nesten) hver kveld ...
  • menneskekjærlig

    adjektiv som har en uegennyttig holdning til sine medmennesker ...
  • prøveglass

    substantiv glass til å ha prøve i, f.eks. reagensglass eller glass til å levere urinprøve i ...
  • oljesjeik

    substantiv sjeik i arabisk land, særlig i Midtøsten, som eier eller har kontroll over oljekilder og oljeinstallasjoner ...
  • avholdsmenneske

    substantiv mann eller kvinne som ikke drikker alkohol jf. også avholdskvinne, avholdsmann og avholdsfolk ...
  • æreskjende

    verb æreskjelle ...
  • ondskapsfullhet

    substantiv det å være ondskapsfull, ondskapsfull ytring eller handling ...
  • ekle

    verb fremkalle vemmelse hos, føle vemmelse ...
  • opiumsrøyker

    substantiv person som røyker opium jf. røyker ...
  • minstekrav

    substantiv minste, laveste krav eller forutsetning som er nødvendig for å oppnå noe, ha bestått noe ...
  • særs

    adverb, adjektiv særdeles, særskiltusedvanlig (av størrelse, grad e.l.) ...
  • barmhjertighet

    substantiv det å være barmhjertig, barmhjertighetsgjerning ...
  • overtalelseskunst

    substantiv stor dyktighet i å overtale, knep, kunster som man søker å overtale med ...
  • fremstille

    verb føre frem (for myndighet, til inspeksjon e.l.), komme, tre frem (for) jf. stille, gjengi kunstnerisk, lage ...
  • anbefale

    verb overgi (noe til noens omsorg), rekommandere, fremheve som særlig skikket, særlig verdig til noe, fremstå som (særlig egnet, skikket), ha som sitt fortrinn, m...
  • skinn

    substantiv lysning, jf. lampeskinn, måneskinn, solskinn, stjerneskinn, gjenskinn, ytre (som dekker over en indre mangel eller står i motsetning til virkeligheten)illusjon, jf. fasa...
  • sikte

    verb rette våpen eller apparat (mot et mål og samle synet (om), ta øyemål, være rettet, peke (mot et bestemt mål), rette (noe man kaster, sender e.l.) ...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...
  • maske

    substantiv løst dekke som er bestemt til helt eller delvis å skjule et menneskeansikt, dekke av voks, lær, papp, plast e.l. og tegnet og malt som stilisert ansiktsuttrykk elle...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt