Det Norske Akademis Ordbok

medmenneske

medmenneske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd med-
BETYDNING OG BRUK
menneske i forhold til andre mennesker
 | jf. neste
SITATER
  • mennesket i al sin handling tabe ikke sine medmenneskers vel afsigte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 18)
  • der ser De, hvor overmåde varsom man må være med at fordømme et medmenneske
     (Henrik Ibsen Gengangere 98 1881)
  • spekulere i sine medmenneskers nød
     (Arbeiderbladet 1929/297/4/1)
  • det å møte nye medmennesker kan kjennes som å passere grenser, like merkelig som det å passere landegrenser
     (Torborg Nedreaas Ytringer i det blå 51 1967)
  • Em hadde vært nervøs og mistroisk og sur på sine medmennesker
     (Gerd Brantenberg Ja, vi slutter … 115 1978)
  • [W.C. Fields’] persona var egosentrisk, aggressiv, smålig, storskrytende, småsvindlende og manglet absolutt tro på medmenneskene
     (Aftenposten 16.11.1985/Kultur/6)