Det Norske Akademis Ordbok

ekle

ekle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeklet, eklet, ekling
preteritum
eklet
perfektum partisipp
eklet
verbalsubstantiv
ekling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ekkel; se også ekles
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 fremkalle vemmelse hos
SITATER
  • ækle sine medmennesker med skidne manchetter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 25 1891)
  • borgerlighedens seige, sirupsklisne forlibelse hadde … mer end én gang eklet hende
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 120 1917)
  • synet av den store, selvmedlidende mannen eklet henne
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
2 
som s-verb
 
ekles
 litterært
 føle vemmelse
; vemmes
SITATER
  • hvor jeg ækles ved denne vanmagtens dyd
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 185 1873)
  • jeg ækledes ved alt som hadde noget med mig selv at gjøre
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 106 1927)
  • du ekles ved tanken
     (Tor Ulven Avløsning 113 1993)