maske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; masken, masker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
masken
ubestemt form flertall
masker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`skə]
ETYMOLOGI
trolig dansk form maske, tilsvarer norrønt mǫskvi,
jf. dialektalt moske, møske m.fl.; muligens fra middelnedertysk masche
BETYDNING OG BRUK
garnløkke (som strikkes, hekles, knyttes eller bindes
sammen med ny garnløkke)
EKSEMPLER
-
strikke en maske
-
en rett maske
-
en vrang maske
-
et nett eller fiskegarn med fine eller grove masker
-
miste, slippe en maske av pinnen
-
plukke opp en maske| for å øke antall masker
-
strikke opp masker
-
ta sammen eller felle to masker| jf. felle
SITATER
-
[isen så ut] som den var inddelt i ruder og masker ved et endeløst net av skrurygger eller skrugarer
-
bestemor mistet fire masker
-
en liten trål med fine masker brukes til å ta opp steinprøver og overflatepartikler fra havbunnen(Aftenposten 06.09.1977/4)
-
slipp masken du har brukt, løs fra pinnen. Fortsett med neste maske(Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 263 2013)| billedtekst fra strikkeoppskrift
-
vi strekker ut [badminton]nettet og finner maskene som er for løse(Lars Saabye Christensen Magnet 328 2015)