Det Norske Akademis Ordbok

æreskjende

æreskjende 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd skjende
BETYDNING OG BRUK
litterært
 krenke noens æresfølelse eller omdømme
; ærekrenke
SITATER
  • jeg ved, jeg har æreskændt Dem
     (Henrik Ibsen De unges forbund 106 1874)
  • det er jo behageligst at være anonym naar man æreskjænder sine medmennesker
     (Hans Jæger Fra Kristiania-Bohêmen I 280–281 1885)
  • Birk [lå] begravet deroppe paa kirkegaarden ved foten av taarnuret, han i sin tid hadde æreskjendt
     (Minda Ramm Valgaar 2 1909)
  • anonyme, æreskjendende inserater
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 221 1919)
  • æreskjænde mig og holde mig for godfjottet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 187 1925)