Det Norske Akademis Ordbok

førerkortet

17 treff

  • bøtelegge

    verb ilegge bot ...
  • gjenerverve

    verb få, erverve tilbake (noe tapt) ...
  • førerkort

    substantiv kort med anvisning for hvilken kvinne en mann skal føre til bords i et selskap, skriftlig tillatelse av offentlig myndighet som gir rett til å føre motorisert kj&...
  • prikkbelastning

    substantiv belastning i form av prikk for feil i trafikk eller konkurranse ...
  • trafikkstasjon

    substantiv offentlig organ, underlagt Vegdirektoratet / Statens veivesen, som har ansvar for kontroll, tilsyn av motorkjøretøyer og trafikkopplæring jf. bilsakkyndig, biltils...
  • forbikjøring

    substantiv det å kjøre forbi et annet kjøretøy (på venstre side, etter å ha skiftet kjørefelt) jf. passere ...
  • frata

    verb ta (noe) fra (noen) ...
  • illgjerningsmann

    substantiv mann som har begått eller begår ugjerning(er), forbrytelse(r) ...
  • fotgjenger

    substantiv person som går til fots på gate, vei nå især til forskjell fra bilist, bilfører, syklist e.l. ...
  • inndra

    verb beslaglegge ting som er ervervet ved eller som kan settes i forbindelse med straffbar handling, frata og derved påføre rettighetstap, kalle inn til innløsning og e...
  • fornye

    verb gjøre (som) ny igjen, bytte ut, erstatte ved å kjøpe ny, bli (som) ny gjøre kraftig eller opplagt igjen, gjenta (en handling)ny, gi (dokument, overenskomst...
  • prikk

    substantiv liten flekk, lite merke, rund(aktig), bitte liten flekk som skiller seg ut ved sin farge, (mørkfarget) blink i skyteskive, kort morsesignal med form som et punkt, et kort blink...
  • krympe

    verb bli mindre, trekke seg sammen gjøre mindre, få (tøy, stoff) til å trekke seg sammen (i vask), få (støpegods) til å trekke seg sammen ved a...
  • prikke

    verb stikke med (fint og) spisst redskap, stikke hull på eller i, påføre eller påstemple (førerkort) prikk for trafikkforseelse, markere med prikk ved hjelp...
  • gjelde

    verb være tillagt verdi (av), anses for ha gyldighet, gyldig, være tilfellet være av, ha (så eller så stor) betydning, stå mest på spill det gje...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt