Det Norske Akademis Ordbok

dug

35 treff

  • storstuebord

    substantiv bord i storstue ...
  • fingerhatt

    substantiv revebjelle ...
  • påsprengt

    adjektiv som er stenket på ...
  • vevslagen

    adjektiv slått, laget på vev jf. slagen ...
  • vinplettete

    adjektiv som er flekkete av vin ...
  • blondete

    adjektiv som består av blonder ...
  • blodmettet

    adjektiv gjennomvætet av blod jf. mettet ...
  • himmelren

    adjektiv som kommer fra himmelen i ren, utilsmusset tilstand ...
  • talgprås

    substantiv talglys av enkleste, billigste sort ...
  • ungkone

    substantiv (nygift) yngre kone i husstand, storfamilie (hvor det også er et eldre ektepar) jf. ung ...
  • duk

    substantiv vevet stoff, flagg jf. flaggduk, seilduk, teltduk, voksduk, tilpasset stoffstykke til å bre over et bord (som pynt, til beskyttelse av bordplaten), stoffstykke til å legg...
  • putevar

    substantiv ytre overtrekk til hodepute jf. dynevar ...
  • hitfløyet

    adjektiv som har fløyet hit, som er ført hit med fly ...
  • fordringsløs

    adjektiv som ikke stiller store fordringer motsatt fordringsfull ...
  • dugg

    substantiv små vanndråper som avsettes på kalde gjenstander ved at vanndamp i luften kondenseres, vanndamp som avsettes i denne formen på jordoverflaten (ved avkjø...
  • dugg

    substantiv ikke det dugg ...
  • tankespinn

    substantiv (noe som er et resultat av) formålsløs tenkning jf. hjernespinn ...
  • svekk

    substantiv rakitt, svekkelse ...
  • svetteduk

    substantiv grovt vevet eller strikket halsklut brukt av maskinfolk (særlig fyrbøtere), duk til å legge over (ansiktet på) noen som svetter, duk til å dekke ansik...
  • utspre

    verb spre, fordele, strø ut, spre, folde ut ...
  • duggfrisk

    adjektiv frisk, kjølig (som når noe dugger), frisk, frisk ...
  • håndkle

    substantiv (firkantet) stykke tekstil som man bruker til tørking jf. badehåndkle, kjøkkenhåndkle, håndhåndkle ...
  • utstrømme

    verb være i sterk bevegelse ut, frem, la flomme, strømme ut, frem ...
  • bygdelag

    substantiv krets, samfunn av folk som bor i en bygd, sammenslutning, forening, lag av folk som stammer fra landsbygda eller fra samme bygd, lag på, fra landsbygda samling av grender ...
  • vemmes

    verb føle avsky, ekkelhet (over eller ved noen eller noe) jf. ekles ...
  • forflyktige

    verb gjøre flyktig, jf. flyktig, få til å forsvinnesvinne bort, forsvinne ...
  • sår

    substantiv skade (spalte) i hud, vev eller slimhinne, jf. skrubbsår, skuddsår, stikksår, gnagsår, liggesår og hulsår, magesår, skade, tap eller sjeleli...
  • tørre

    verb gjøre tørr, gni, stryke for å fjerne væte, fuktighet, fjerne (væte, støv e.l.) ved å gni, stryke med klut, håndbak e.l. bli tø...
  • oppå

    preposisjon og adverb på toppen av (noe), høyere opp enn utgangspunktet på toppen, ovenpå ...
  • hensette

    verb anbringe (på et bestemt sted), bringe (i en bestemt sinnstilstand), bringe (i en bestemt tilstand) sette bort, etterlate, forlate (person eller dyr) ...
  • ørliten

    adjektiv bitte liten, som forekommer i forsvinnende liten mengde, bitte litt ...
  • bre

    verb folde, spre (noe) flatt ut, legge utover (særlig høy til tørk) få til å spre seg, forplante seg i alle retninger, strekke seg ut til alle kanter, opp...
  • disk

    substantiv skive til å spise mat fra, jf. sølvdisk, tallerken som man tar hostien av ved altergang, bord som man spiser ved, langt, skrankelignende bord i butikk, restaurant o.l....
  • suse

    verb gi en jevn, vedvarende (eller tiltagende og avtagende), tonløs lyd (lik lyden) av strømmende luft utsatt for friksjon, frembringe dempede, betagende lyder, toner, ord fa...
  • dekke

    verb kle, skjule ved å legge noe foran, over eller omkring, (legge duk på spisebord og) plassere ut tallerkener, bestikk o.l. på bordet, ofte også maten, stille s...

Viser treff 1 til 35 av 35 totalt