svekk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svekken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svekken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svek:]
VARIANTsvek
ETYMOLOGI
av norrønt svik, grunnbetydning 'svik, forheksing' da man mente at sykdommen var påført ved trolldom; i denne betydningen påvirket av svekke
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
; engelsk syke
SITATER
-
jeg [Berthe Signekjerring ble] hentet til en unge som havde svek, og den ungen maatte jeg støbe over| jf. støpe
-
«gjøre aat» for svek og vred
-
forsvind alle ni slags svek som dug for sol, som sand for rindende vand(H. Meltzer Politinotitser (1874) 128)| formel brukt av signekjerring
-
han kan signe og gjøre igjen, baade for kopper og svek
-
de kloge koner paa vore landsbygder har en mani for at slaa alle sygdomme under et og kalde dem svæk
2
mer allment
svekkelse