Det Norske Akademis Ordbok

dugg

Likt stavede oppslagsord
dugg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; duggen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duggen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dug:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk dug med norsk -gg, av gammeldansk dugh, tilsvarer norrønt dǫgg; jf. formen dogg; se dogg
BETYDNING OG BRUK
1 
små vanndråper som avsettes på kalde gjenstander ved at vanndamp i luften kondenseres
EKSEMPLER
  • det er dugg på ruten
  • dugg på brilleglassene
SITAT
  • pusten min lager dogg på [vindus]glasset
     (Kathrine Nedrejord Lappjævel! 23 2020)
1.1 
vanndamp som avsettes i denne formen på jordoverflaten (ved avkjøling om kvelden og natten)
EKSEMPEL
  • gresset er vått av dugg
SITATER
  • agrene perled af dugg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 88 1870)
  • mannens spor i dogga
     (Hans Børli Dag og drøm 138 1978)
  • i dogga hu bestemor lager et spor
     (Øyvind Sund Jordunge 13 1975)
  • det var falt dogg i gresset og hun ble våt nederst på nattkjolen
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 14 2010)
UTTRYKK
forsvinne/bli borte som dugg (for solen)
forsvinne hurtig og sporløst
  • nervøsiteten hans forsvant som dugg for solen
  • alle drømme om magt, om storhed, om et dådrigt levnet … de svandt som duggen
     (Henrik Ibsen Catilina 57 1875)
  • hele vårt mismot forsvant som dogg for sola
     (Dag Solstad Roman 1987 132 1987)
2 
litterært
 noe som lesker, vederkveger, slukker (tørst, trang, sorg e.l.)
SITATER
  • erkendelsens læskende dugg
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 172 1873)
  • ak, jeg har ikke trøstens dugg at række dig, min egen ven
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 25 1919)