Det Norske Akademis Ordbok

vemmes

vemmes 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvemmes, vemtes eller vemmedesInformasjon, vemmes
presens
vemmes
preteritum
vemtes eller vemmedesInformasjon
perfektum partisipp
vemmes
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`m:əs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form væmmes eller svensk form vämjas, av henholdsvis gammeldansk væmiæ og gammelsvensk væmia; jf. vemme; beslektet med vammel
BETYDNING OG BRUK
litterært
 føle avsky, ekkelhet (over eller ved noen eller noe)
 | jf. ekles
SITATER
  • væmmes I ved syndens smitte, i angers dug jer tor!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 326)
  • et sted, som jeg væmmes ved at beskrive
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 379 1873)
  • jeg væmmes ved dem [dine grunnsetninger]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 57)
  • han væmmedes ved sig selv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 299 1884)
  • presten Stord væmmedes over dem begge
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 44 1919)
  • [Kaj Munk] vemmedes bare ved tanken på Stauning
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 122)
  • lokker dig glædesblus, skal du ved vinen væmmes
     (Arnulf Øverland Brød og vin 116 1924)
  • jeg [veterinæren] ville nødig at [hunden] Bamse skulle måtte bøte med livet bare fordi eieren vemtes over såret og larvene
     (Fædrelandsvennen 11.07.2009/del 4/29)
  • han synes sjøtungen flyter i for mye smør og vemmes ved det
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
  • det er til å vemmes over at folk som trenger samfunnets hjelp … blir møtt med frykt og ekskludering
     (Sandnesposten 10.04.2014)