Det Norske Akademis Ordbok

bikkjene

13 treff

  • balatarem

    substantiv rem av sammenfoldet bomullstøy, impregnert med balata, særlig brukt som drivrem ...
  • bikkjeskinn

    substantiv skinn av hund, hund seig torv dannet av torvmyrull ...
  • plen

    substantiv stykke (av hage eller parkanlegg) som er jevnet og tilsådd med gress ...
  • gneldre

    verb gjø på en høy, skarp og sint måte, snakke eller lyde med skarp, høy (og sint) klanghøy og skarp ...
  • skabelon

    substantiv sjablong, lære, tolk brukt til å kontrollere et arbeidsstykkes form og dimensjoner jf. mal, skikkelse, form, fasong som levende vesen eller gjenstand har eller fårva...
  • himmelhøy

    adjektiv som synes å rage helt opp i himmelen, som har et svært høyt nivå som synes å være sterk nok til å nå til himmelen, som er plassert sv...
  • slåss

    verb kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb, kjempe (i kamp, i krig) jf. lekeslåss, være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l. ...
  • kobbel

    substantiv forbindende lenke eller rem, rem eller kjede som forbinder seletøy og vognstang på vogn eller kjørbar maskin, rem eller lenke som binder sammen (trekk)dyr par, flo...
  • spenne

    verb sparke, slå bakut, stemme (fot) (mot noe) ...
  • trene

    verb øve planmessig, lede noen som trener (planmessig, systematisk) øve (noen, noe eller seg selv) opp til større dyktighet, ferdighetrutinert ...
  • bikkje

    substantiv hund, ...
  • strene

    verb gå fort, farte, tråkke ...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, bevege, forflytte seg ved hjelp av hopp, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og g&ar...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt