Det Norske Akademis Ordbok

trene

trene 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtrenet / trente, trenet / trent, trening
preteritum
trenet / trente
perfektum partisipp
trenet / trent
verbalsubstantiv
trening
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tre:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk train 'trekke, slepe; dressere' fra fransk traîner, trolig avledet av latin trahere, grunnbetydning 'dra, trekke, slepe'; se også trening
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt, især idrett, om fysisk aktivitet
 øve planmessig
; utvikle styrke, kondisjon, utholdenhet
EKSEMPLER
  • trene i løping
  • trene for verdensmesterskapet
  • trene opp musklene
SITATER
  • alle mand [har] trænet så vel de sidste dage at de nu er støle i benene og kan ikke røre sig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 233 1897)
  • muskler som ikke er trenet op til nettop de daglige anstrengelser
     (Morgenbladet 1931/285/6/5)
  • danseren har en smidig kropp som er ypperlig trenet
     (Nationen 1938/35/3/2)
  • Lars Bergendahl trener «finsk» ivinter
     (Aftenposten 1939/12/8/3–6)
  • han hadde fått instruks om å trene seg opp – det vil si gå turer i «rolig terreng», som fysioterapeuten kalte det
     (Anne K. Bang Hold i virkeligheten 55 2003)
1.1 
transitivt
 lede noen som trener
; være trener for
EKSEMPLER
  • trene et lag
  • trene en hest
  • han har trenet landslaget i to år
2 
(planmessig, systematisk) øve (noen, noe eller seg selv) opp til større dyktighet, ferdighet
EKSEMPLER
  • trene seg i noe
  • trene seg opp til å huske detaljer
SITAT
  • og vi som er ute av trening får rikelig anledning til å trene på spebarnsstell
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
trenet
 rutinert
; erfaren
; kyndig
EKSEMPEL
  • en trenet møteleder
SITATER
  • den trenede diplomat hovkansleren Gustaf av Wetterstedt
     (Sverre Steen 1814 231 1951)
  • Greve var tross alt en trenet kommandosoldat
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)