trene
verb
MODERAT BOKMÅLtrenet / trente, trenet / trent, trening
preteritum
trenet / trente
perfektum partisipp
trenet / trent
verbalsubstantiv
trening
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk train 'trekke, slepe; dressere' fra fransk traîner, trolig avledet av latin trahere, grunnbetydning 'dra, trekke, slepe'; se også trening
BETYDNING OG BRUK
1
intransitivt, især idrett, om fysisk
aktivitet
øve planmessig
; utvikle styrke, kondisjon, utholdenhet
EKSEMPLER
-
trene i løping
-
trene for verdensmesterskapet
-
trene opp musklene
SITATER
-
alle mand [har] trænet så vel de sidste dage at de nu er støle i benene og kan ikke røre sig
-
muskler som ikke er trenet op til nettop de daglige anstrengelser(Morgenbladet 1931/285/6/5)
-
danseren har en smidig kropp som er ypperlig trenet(Nationen 1938/35/3/2)
-
Lars Bergendahl trener «finsk» ivinter(Aftenposten 1939/12/8/3–6)
-
han hadde fått instruks om å trene seg opp – det vil si gå turer i «rolig terreng», som fysioterapeuten kalte det(Anne K. Bang Hold i virkeligheten 55 2003)
2
(planmessig, systematisk) øve (noen, noe eller seg selv)
opp til større dyktighet, ferdighet
EKSEMPLER
-
trene seg i noe
-
trene seg opp til å huske detaljer
SITAT
-
og vi som er ute av trening får rikelig anledning til å trene på spebarnsstell(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2.1
i adjektivisk perfektum partisipp
trenet
rutinert
; erfaren
; kyndig
EKSEMPEL
-
en trenet møteleder
SITATER
-
den trenede diplomat hovkansleren Gustaf av Wetterstedt
-
Greve var tross alt en trenet kommandosoldat(Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)