Det Norske Akademis Ordbok

himmelhøy

himmelhøy 
adjektiv
ETYMOLOGI
første ledd himmel
BETYDNING OG BRUK
1 
som synes å rage helt opp i himmelen
; svært, usedvanlig høy
; skyhøy
; tårnhøy
EKSEMPEL
  • himmelhøye fjell
SITATER
  • for en underlig, himmelhøy himmel i kveld
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 42)
  • han hadde tort å klatre helt opp på det skranglete og himmelhøye stillaset av morkne bjelker
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
  • himmelhøye bygninger
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
1.1 
overført, om noe abstrakt
 som har et svært høyt nivå
; som er til stede i svært sterk grad
SITAT
  • bitter skuffelse eller himmelhøi glæde
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 251 1903)
2 
om lyd, stemme, mest som adverb
 som synes å være sterk nok til å nå til himmelen
; som lyder svært sterkt (særlig som uttrykk for sterk affekt, redsel, glede, harme)
EKSEMPEL
  • himmelhøye skrik
SITATER
  • [bikkjene] hylte himmelhøit
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 370 1903)
  • en latter så himmelhøi og befriende, at enhver måtte få lyst til å være med denne garde
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 15 1934)
  • han lo himmelhøit
     (Alexander L. Kielland Sne 25 1886)
  • bande himmelhøit
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 190 1915)
3 
mest som adverb
 som er plassert svært langt oppe (i forhold til noe(n))
; svært høy
EKSEMPEL
  • fotballspilleren fikk mulighet på volley fra god posisjon, men skuddet gikk himmelhøyt over mål
3.1 
overført, som adverb, i uttrykk for å befinne seg på et mye høyere nivå enn noe annet eller noen andre når det gjelder kvalitet, verdi e.l.
EKSEMPEL
  • stå, ligge himmelhøyt over noen
SITATER
  • han kjenner seg svær, himmelhøyt hevet over henne
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • Frp rager himmelhøyt over Ap på gallupen. Høyre, selve arvefienden, er flere prosentpoeng foran
     (Moss Avis 07.03.2002)