Det Norske Akademis Ordbok

bæres

100 treff

  • armdistinksjon

    substantiv distinksjon som bæres på armen ...
  • offisersuniform

    substantiv uniform som bæres av offiserer ...
  • enkekappe

    substantiv hodekappe som bæres av enker ...
  • leppering

    substantiv ring som festes i leppen og bæres som smykke ...
  • pyntekam

    substantiv kam som bæres i håret som pynt ...
  • dannebrogsbånd

    substantiv hvitt bånd med røde kanter som dannebrogsordenen bæres i ...
  • sidevåpen

    substantiv hugg- eller stikkvåpen som bæres langs siden i belte ...
  • underkledning

    substantiv (lettere, tynnere) kledning som bæres under andre klær, ytterklær, kledning som bæres innerst, nærmest kroppen ...
  • festfakkel

    substantiv fakkel som er tent ved festlig anledning eller bæres i festlig opptog ...
  • forsoningsalter

    substantiv alter hvor forsoningsoffer bæres frem ...
  • kapteinsbind

    substantiv armbind som bæres av kaptein ...
  • underkrage

    substantiv tøystykke som utgjør undersiden av krage, krage som bæres under annet plagg ...
  • dåpskåpe

    substantiv kåpe som et spedbarn bæres til dåpen i jf. dåpskledning, dåpsdrakt, dåpskjole ...
  • adjutantsnor

    substantiv skuldersnor som bæres av adjutanter jf. aiguillette ...
  • gallakårde

    substantiv kårde som bæres til gallauniform ...
  • slettvoll

    substantiv slett, jevn voll ...
  • frimurerring

    substantiv ring som bæres av frimurer av høyere grad ...
  • dåpskjole

    substantiv lang kjole som spedbarn har på når det bæres til dåpen jf. kjole ...
  • kongsring

    substantiv ring som bæres av konge ...
  • bærepute

    substantiv pute til underlag for noe som bæres (på hodet), stoppet pute som ligger over hesteryggen bak høvret og (i remmer) bærer skjækene ...
  • komitésløyfe

    substantiv sløyfe som bæres av medlemmer av en (fest)komité ...
  • luftfartøy

    substantiv fartøy, fremkomstmiddel som bæres oppe i atmosfæren av luftens (statiske eller dynamiske) oppdrift jf. fly, helikopter, hangglider, luftskip og ballong ...
  • sverdbelte

    substantiv belte som sverd bæres i ...
  • brystsmykke

    substantiv smykke som bæres på brystet ...
  • posebind

    substantiv poseformet beskyttende bind lagt utenpå (innbundet) bok for at den skal kunne bæres i beltet ...
  • verktøykiste

    substantiv kiste til oppbevaring og transport av verktøy ...
  • hengetak

    substantiv tak med stort fritt spenn (f.eks. på haller og idrettsarenaer) som bæres av stålkabler som er opphengt over kabeltårn og forankret i endene ...
  • drillstav

    substantiv stav som bæres eller sjongleres med under drill (korpsdrill) eller sportsdrill ...
  • fellesbegravelse

    substantiv begravelse av flere på en gang, grav(sted) for flere jf. fellesgrav, massegrav ...
  • sarong

    substantiv malayisk klesplagg som bæres både av kvinner og menn og som består av et livstykke og et lengre rektangulært tøystykke som vikles rundt nedre del av kro...
  • botsskjorte

    substantiv grov skjorte som bæres av person som gjør bot ...
  • undertrøye

    substantiv trøye som bæres nærmest kroppen (og under annet plagg) ...
  • vindusemalje

    substantiv emaljearbeid hvor massen bæres av et nettverk av metalltråd, uten undermetall ...
  • døgntummel

    substantiv tummel, ståk som foregår, utspiller seg (akkurat) nå, i øyeblikket ...
  • pikekjole

    substantiv kjole til jente, kjole som bæres av kvinne før hun skal gifte seg jf. pike ...
  • pyntekårde

    substantiv kårde som bare bæres til pynt jf. paradekårde ...
  • dåpslue

    substantiv lue som et barn har på når det bæres til dåpen ...
  • ytterkjortel

    substantiv kjortel som (er beregnet på å) bæres utenpå andre klær jf. overkjortel ...
  • felttegn

    substantiv kjennetegn (fane) som bæres av soldater av samme hær ...
  • sagge

    verb under gang i høy sjø (med lange bølger) bæres forbigående på to bølgetopper, mens midtskipet over bølgedalen bøyes, synker ...
  • kjerringskaut

    substantiv skaut som bæres av gift kvinne ...
  • speilhvelv

    substantiv hvelv med plan toppflate og små hvelvinger på sidene ...
  • deltagerbevis

    substantiv attest, bevis for gjennomført deltagelse i opplæringstiltak, kurs, identifikasjonstegn, bevis som bæres av påmeldte deltagere i et arrangement ...
  • klubbdrakt

    substantiv drakt som bæres av medlemmer av, spillere for idrettslag, klubb ...
  • julemaske

    substantiv maske som bæres av julenisse eller julebukk ...
  • adhesjonsvekt

    substantiv del av et lokomotivs vekt som bæres av drivhjulene ...
  • brekker

    substantiv bølge som bryter over undervannsskjær ...
  • bjelkebro

    substantiv bro av bjelker, bro som bæres av bjelker av armert betong, stål eller tre (med brobane av armert betong eller tre) ...
  • flyveruniform

    substantiv uniform som bæres av flyvere i tjeneste ...
  • livsregnskap

    substantiv (avsluttende, oppsummerende) regnskap over det man har utrettet i livet eller har fått ut av det ...
  • gallamiddag

    substantiv middag som serveres på gallafest ...
  • håndsprøyte

    substantiv liten, lett brannsprøyte eller hagesprøyte, som kan bæres og brukes av én person jf. sprøyte ...
  • kammerherrenøkkel

    substantiv forgylt nøkkel som en kammerherre bærer innsydd på høyre frakkeskjøt som tegn på sin verdighet ...
  • underkjortel

    substantiv kjortel som bæres under annen kjortel jf. tunika, kiton ...
  • tilhørighetsforhold

    substantiv forhold basert på tilhørighet jf. avhengighetsforhold ...
  • botsserk

    substantiv serk som bæres av person som gjør bot jf. botsskjorte ...
  • partifane

    substantiv samlingsmerke, program(post) som et (politisk) parti samler seg om ...
  • importabel

    adjektiv uutholdelig ...
  • kyndelsmessedag

    substantiv kyndelsmesse ...
  • prêt-à-porter

    substantiv modellsydde klær, fremstilt av motehus i begrenset antall for salg i butikk, mindre ekslusive enn haute couture, men mer eksklusive enn konfeksjon ...
  • bærekåpe

    substantiv lang kåpe til å ta på spedbarn som skal bæres til dåpen jf. dåpskåpe ...
  • hoffdrakt

    substantiv drakt som bæres av ansatte ved et hoff jf. hofferme ...
  • kløvbyrd

    substantiv noe som er pakket sammen og lagt i kløvsal ...
  • helikon

    substantiv tuba som bæres om skulderen jf. susafon ...
  • mannsnavn

    substantiv navn på mann til forskjell fra kvinnenavn ...
  • sperretak

    substantiv tak hvor takflatene bæres av sperrer mellom mønet og langveggene til forskjell fra åstak ...
  • underkjole

    substantiv kjole av lett stoff (f.eks. silke, mikrofiber) som bæres under annet plagg, særlig kjole ...
  • hoboveske

    substantiv en type poselignende, løs skulderveske ...
  • festklang

    substantiv uttrykk (i ord, toner) for feststemning, festlig hyllest ...
  • keiserslott

    substantiv keisers slott ...
  • tvangslem

    substantiv person som er idømt tvangsarbeid ...
  • stavbygg

    substantiv grindverksbygg som blant annet er basiskonstruksjon i stavkirker ...
  • underklær

    substantiv tynnere, lettere klær som bæres under andre klær, nærmest kroppen ...
  • underplagg

    substantiv plagg som bæres under andre plagg ...
  • æresrunde

    substantiv ekstra runde, omgang rundt banen som vinner(e) av idrettskonkurranse gjør for å motta publikums hyllest ...
  • åstak

    substantiv tak der takflatene bæres av langsgående, horisontale åser (særlig brukt i laftehus med saltak) til forskjell fra sperretak og mønsåstak ...
  • amulett

    substantiv gjenstand som bæres som magisk beskyttelsesmiddel (mot sykdom eller fare) jf. talisman, fetisj ...
  • brudediadem

    substantiv diadem beregnet på å bæres av brud jf. brudekrone ...
  • dvergfrue

    substantiv kvinnelig naturvesen ...
  • palankin

    substantiv transportmiddel, oftest for én person, i form av en innelukket stol som bæres på skuldrene av flere personer ved hjelp av stenger, især brukt i Sør- og...
  • steinpille

    substantiv kraftig søyle, støtte av stein ...
  • dalmatika

    substantiv messehagel uten kors som bæres av diakoner og hjelpediakoner når de assisterer presten, jf. messehagel, overkledning av silke som biskop bærer under messehagelen n&...
  • søylegang

    substantiv overdekket gang hvor dekket bæres av søyler jf. buegang ...
  • burka

    substantiv heldekkende, løstsittende muslimsk kvinneplagg, kappe med gitter foran øynene som eneste åpning jf. abaya, tsjador, nikab ...
  • håndbåren

    adjektiv som (kan) bæres, holdes i hendene, som kommer til uttrykk gjennom bruk av hendene ...
  • knekksnipp

    substantiv stiv snipp på (herre)skjorte som ender i to (korte) fliker med knekk ytterst ...
  • knetakling

    substantiv takling utført med kneet ...
  • skjønnhetsglede

    substantiv glede over skjønnhet ...
  • trollpike

    substantiv pike av trollfolk, jf. trolljomfru, uskikkelig, trollete pike jf. trollunge ...
  • ytterfrakk

    substantiv frakk som (er beregnet på å) bæres ute i friluft utenpå de klærne man bruker innendørs ...
  • hodepynt

    substantiv pynt som bæres på hodet ...
  • politiuniform

    substantiv reglementert uniform som bæres av politifolk i tjeneste ...
  • generalsuniform

    substantiv uniform som bæres av generaler ...
  • illskrike

    verb skrike skarpt og kraftig ...
  • fluks

    adverb øyeblikkelig ...
  • kvinnepynt

    substantiv pynt som hovedsakelig bæres eller benyttes av kvinner, kvinne som tjener til pynt, blikkfang jf. øyedrops ...
  • ledertrøye

    substantiv trøye som bæres av den som leder sammenlagt, ledende posisjon ...
  • windbreaker

    substantiv vindjakke ...
  • langfredag

    substantiv fredag før påskesøndag, som blir holdt hellig til minne om Jesu død ...
  • RFID-merke

    substantiv elektronisk brikke som reagerer på radiofrekvenser og som kan festes til eller bygges inn i et produkt, bæres av et dyr eller en person jf. RFID-leser ...

Viser treff 1 til 185 av 185 totalt