windbreaker
substantiv
BØYNINGen; windbreakeren, windbreakere eller windbreakers 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
windbreakeren
ubestemt form flertall
windbreakere eller windbreakers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi´ndbreikər]
ETYMOLOGI
fra engelsk windbreaker 'vindstopper', appellativisert merkevarenavn; etter det
registrerte varemerket Windbreaker, en type gabardinjakker;
jf. gabardin
BETYDNING OG BRUK
tekstil
; vindtett stoff
SITATER
-
bermudashorts i luftig bomull med snor i livet, kan bæres av de fleste. Gjerne sammen med en «windbreaker» med hette(Aftenposten Aften 13.09.1991/47)
-
vindtett Windbreaker-stoff innsatt med teflon for vannavstøting(Aftenposten 24.02.2001/35)
-
foreløpig dekker windbreakers og boblevester de obligatoriske mørke jakkene og hvite slipsene(Dagens Næringsliv 20.10.2001/38)