palankin
substantiv
BØYNINGen; palankinen, palankiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
palankinen
ubestemt form flertall
palankiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[palaŋki:´n]
ETYMOLOGI
via portugisisk palanquim, fra hindi; opprinnelig fra et ord for 'seng' i sanskrit
BETYDNING OG BRUK
transportmiddel, oftest for én person, i form av en innelukket
stol som bæres på skuldrene av flere personer ved hjelp av stenger,
især brukt i Sør- og Øst-Asia
SITAT
-
[han] kasted saa dristig brevet ind i palankinen