Det Norske Akademis Ordbok

amulett

amulett 
substantiv
BØYNINGen; amuletten, amuletter
UTTALE[amule´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Amulet eller fransk amulette, fra latin amuletum, av uviss opprinnelse, muligens fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
gjenstand som bæres som magisk beskyttelsesmiddel (mot sykdom eller fare)
 | jf. talisman, fetisj
EKSEMPEL
  • amulett av elfenben
SITAT
  • hun har en amulett i anløpent sølv rundt halsen med en madonna, som hun ber til hver kveld
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)