underplagg substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK plagg som bæres under andre plagg ; undertøy SITATER det saa ut som han gik i underplaggene (Sigrid Undset Korset 487 1922) i halsåpningen skimtet han underplaggets ferskenfargede blondekant (Knut Faldbakken Bad boy 160 1988)