helikon
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; helikonet, helikoner 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
helikonet
ubestemt form flertall
helikoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:´likån]
ETYMOLOGI
etter stedsnavnet Helikon; navn på fjell i Hellas, som i klassisk mytologi ble ansett for
å være de ni musers hjem; trolig også med henspilling på gresk helix (genitiv helikos) 'skrue, noe spiralformet'; jf. heliks
BETYDNING OG BRUK