Det Norske Akademis Ordbok

burka

burka 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; burkaen, burkaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burkaen
ubestemt form flertall
burkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´rka]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk 'kvinneslør', avledet av et verb med betydningen 'tilsløre', sammentrukket form av et verb med betydningen 'oppføre seg respektabelt overfor dem som er skamløse'
BETYDNING OG BRUK
heldekkende, løstsittende muslimsk kvinneplagg, kappe med gitter foran øynene som eneste åpning
 | jf. abaya, tsjador, nikab
SITAT
  • burkaen, som fortsatt bæres i det sørlige Iran, [er] opprinnelig … et moteplagg
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)