burka
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; burkaen, burkaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
burkaen
ubestemt form flertall
burkaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´rka]
ETYMOLOGI
fra arabisk 'kvinneslør', avledet av et verb med betydningen 'tilsløre', sammentrukket form av et verb med betydningen 'oppføre
seg respektabelt overfor dem som er skamløse'
BETYDNING OG BRUK
heldekkende, løstsittende muslimsk kvinneplagg, kappe
med gitter foran øynene som eneste åpning
SITAT
-
burkaen, som fortsatt bæres i det sørlige Iran, [er] opprinnelig … et moteplagg