brekker
substantiv
BØYNINGen; brekkeren, brekkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brekkeren
ubestemt form flertall
brekkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bre`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
bølge som bryter over undervannsskjær
SITAT
-
skakende og drønnende bæres [skroget] bakover, og da brekkeren legger sig på nytt, er allting borte