dalmatika
substantiv
BØYNINGen; dalmatikaen, dalmatiker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dalmatikaen
ubestemt form flertall
dalmatiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dalma:´tika]
ETYMOLOGI
fra latin (tunica) Dalmatica 'langt overplagg med ermer (først brukt av overklassen
i Roma, fra 900-tallet brukt som liturgisk drakt)', grunnbetydning 'dalmatisk tunika'; jf. dalmatisk
BETYDNING OG BRUK
1
om katolske forhold
messehagel uten kors som
bæres av diakoner og hjelpediakoner når de assisterer presten
| jf. messehagel
2
om katolske forhold
overkledning av silke som biskop bærer under messehagelen
når han forretter ved alteret