Det Norske Akademis Ordbok

arktiske

64 treff

  • polarspisshund

    substantiv fellesbetegnelse for spisshunder med opphav i arktiske områder ...
  • isodde

    substantiv smal, utstikkende spiss av drivis ...
  • pannekakeis

    substantiv tallerkenis ...
  • polardyr

    substantiv dyr som lever i arktiske eller antarktiske områder ...
  • isbukt

    substantiv bukt i drivis eller i fast is ...
  • arktisk

    adjektiv som hører til, er egen for nordpolstrøkene (Arktis) jf. polar ...
  • isgass

    substantiv gasshydrat hvor metan sitter i et gitter av frosset vann ...
  • ernæringsproblem

    substantiv problem med å skaffe til veie nok eller riktig sammensatt ernæring ...
  • subarktisk

    adjektiv som danner grense mellom den arktiske og den tempererte sonen ...
  • transarktisk

    adjektiv som går, fører tvers over arktiske områder ...
  • metanhydrat

    substantiv metan innkapslet i et gitter av is jf. gasshydrat ...
  • pakk

    substantiv samling av drivis som er presset tett sammen ...
  • dypvannshai

    substantiv fellesbetegnelse for haier som vanligvis lever på store havdyp ...
  • glasialleire

    substantiv leire som er avsatt i havet under arktiske forhold, gjerne nær en iskant, leire som er avsatt foran istidens breer og innlandsiser ...
  • istorsk

    substantiv liten fisk i torskefamilien med tre ryggfinner (og uten skjeggtråd) vitenskapelig navn Arctogadus glacialis ...
  • kjøttgrav

    substantiv grav som man oppbevarer kjøtt i ...
  • havgard

    substantiv skjærgård, horisont, ytterkant av drivisbelte, egg på havbunn ...
  • loddehull

    substantiv hull i isen til å lodde dybde gjennom ...
  • kuldepol

    substantiv område (i arktiske trakter) som har lavere (middel)temperatur enn områdene omkring ...
  • høyarktisk

    adjektiv som tilhører eller gjelder den kaldeste delen av det arktiske området ...
  • islyse

    substantiv ishimmel ...
  • midthavsrygg

    substantiv lang, 1–3 km høy undersjøisk fjellrygg (i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav) med en rift hvor det veller opp lava ...
  • reseptibilitet

    substantiv mottagelighet (for inntrykk, påvirkning) jf. reseptivitet ...
  • eskimohund

    substantiv fellesbetegnelse for visse arktiske spisshundraser (bl.a. grønlandshund) ...
  • rosenmåke

    substantiv liten, høyarktisk fugl i måkefamilien med kileformet hale, røde ben og rosa skjær på brystet vitenskapelig navn Rhodosthetia rosea ...
  • vinterskruing

    substantiv isskruing om vinteren ...
  • ozonhull

    substantiv kraftig uttynning av ozonlaget som kan observeres over Antarktis og Sørishavet ...
  • vannhimmel

    substantiv mørk eller blå himmel over åpent vann til forskjell fra ishimmel ...
  • ispakk

    substantiv samling av sammenstuet drivis jf. pakkis ...
  • skifergass

    substantiv naturgass (primært metan) som utvinnes av skifer, især ved hydraulisk frakturering jf. skiferolje ...
  • isforhold

    substantiv havets tilstand (særlig i arktiske og antarktiske områder) med hensyn til (driv)is ...
  • pakkis

    substantiv sammenpakket drivis jf. ispakk ...
  • statsløs

    adjektiv som ikke har statsborgerrett i noe land ...
  • rhizom

    substantiv jordstengel, begrep i Gilles Deleuzes filosofi om struktur og organisasjon ...
  • tromsøværing

    substantiv person som bor i og/eller er fra Tromsø ...
  • eksotisere

    verb gjøre eksotisk ...
  • rydningsmann

    substantiv mann som rydder jord, pionér ...
  • sørlys

    substantiv polarlys på den sørlige halvkule jf. nordlys ...
  • dyreart

    substantiv art av dyr ...
  • fangstkvinne

    substantiv kvinne som lever av fangst (særlig hvalfangst, selfangst e.l.) jf. fangstmann ...
  • halvørken

    substantiv strøk som er så tørt at det nesten er ørken ...
  • ubekjent

    adjektiv som ikke er kjent, ukjent ...
  • krakk

    substantiv belte mellom is på land og sjøis (enten tørt (under fjære) eller dekket av vann (ved flo)) ...
  • boreal

    adjektiv som hører til, er egen for de nordlige (men ikke arktiske) områder ...
  • overvintrer

    substantiv person som overvintrer (i arktiske strøk), person som i synspunkter og holdninger er preget av en tidligere tid (og venter på en ny vår for det som vedkommende st&...
  • antarktisk

    adjektiv som hører til, skriver seg fra, er typisk for Antarktis jf. arktisk ...
  • fete

    verb gjøre fet(ere), fôre (husdyr) sterkt for å gjøre egnet for, klar til slakt ...
  • permafrost

    substantiv det at grunnen (ned til store dyp) er frosset året rundt ...
  • fangstfolk

    substantiv folk, folkegruppe, samfunn som driver (og vesentlig lever av) fangst, jf. jegerfolk, folk, personer som har fangst som yrke ...
  • grufull

    adjektiv full av gru, forferdelig ...
  • odde

    substantiv smal (og oftest lav) landspiss som stikker ut i sjøen, gjerne som ytterste del av et nes, smal utstikkende spiss av drivis, bukt ...
  • uavvendelig

    adjektiv som ikke kan hindres ...
  • martyrium

    substantiv det å ofre livet eller utstå lidelser for sin tros eller overbevisnings skyld, langvarig, uforskyldt lidelse ...
  • bestand

    substantiv mengde av dyr på et bestemt område, samlet mengde (av noe) ...
  • uadskillelig

    adjektiv som ikke kan skilles eller bare med vanskelighet kan tenkes skilt (fra hverandre, fra noe), uløselig, fast, stadig (forbundet, forent) som stadig opptrer sammen, holder sammen ...
  • bipolar

    adjektiv som hører til, forekommer i de to polområdene (dvs. i både det arktiske og det antarktiske området), jf. polar, som beveger seg i motsatte retninger, topole...
  • klimaendring

    substantiv endring i de klimatiske forholdene (i et bestemt område, på jordkloden) ...
  • marginal

    adjektiv som gjelder utkanten eller periferien, som befinner seg nær grensen av det som er vanlig, det som fellesskapet definerer som passende, akseptabelt e.l., som så vidt ligger...
  • overvintre

    verb oppholde seg, leve vinteren over (særlig i arktiske strøk), leve, klare seg vinteren over, la (vare) ligge (ubrukt, usolgt) vinteren over, som ikke har utviklet, endre...
  • breddegrad

    substantiv en grad (1/90) av buen som en lengdesirkel danner mellom ekvator og en av polene, brukt til å angi (nordlig eller sørlig) posisjon i forhold til ekvator, sted, områ...
  • tilgjengelig

    adjektiv som man kan komme (frem) til eller har adgang til, tilgjengelig for funksjonshemmede, især rullestoltilgjengelig som man har mulighet til å benytte, åpen (for henve...
  • allmenn

    adjektiv som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område), av, blant eller for alle, generelt, som gjelder en helhet, det hele, universell motsatt spesiell, som ikk...
  • rike

    substantiv herredømme, særlig kongemakt eller keisermakt, stat, jf. sammensetningsleddet riks-, (tenkt) område (med et bestemt særpreg), jf. land, biologisk systemati...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt