Det Norske Akademis Ordbok

pakk

Likt stavede oppslagsord
pakk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; pakket
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
pakket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pack, packe
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt
 gods, eiendeler som man fører med seg
; bagasje
SITATER
  • vi bærer op dette pakket til far din
     (Magnhild Haalke Allis sønn 58 1935)
  • [han] må ta hus og pakk og flytte
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
UTTRYKK
pikk og pakk
se pikk
2 
kollektivt
 rå, usle, foraktelige folk
; pøbel
; ramp
SITATER
  • Tjælde er, fanden rive, for god for hele pakket!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 66 1874)
  • dette ryggesløse pak sætter jo hele byen på ende
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 65 1877)
  • [han skjelte] hele kompaniet ud for pak og pøbel
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 65 1886)
  • dette pak paa Selja skal miste livet
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 18 1899)
  • forrædere! Skrek Snorre etter dem. – Tjuver! – Pakk!
     (Thorvald Steen Den lille hesten 15 2002)
  • sosialister og sånt pakk … vil rive ned alt vi har bygget opp
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)