Det Norske Akademis Ordbok

ultimat

ultimat 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLultimat
nøytrum
ultimat
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ultima:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk ultimate, fra middelalderlatin ultimatus, perfektum partisipp av ultimare 'komme til en avslutning, være sist', til ultimus 'fjernest; sist; ytterst'; jf. ultimatum, ultimativ og ultimo
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som ligger lengst borte
; fjernest
 | til forskjell fra proksimat
endelig
; ytterst
; absolutt
SITATER
  • det ultimate mål [for vår politikk]
     (Morgenbladet 1969/68/14/5)
  • [Høyre] har som fløyparti ingen mulighet til å stille ultimate krav til statsministerposten [i en borgerlig koalisjonsregjering]
     (Dagbladet 1971/57/2/1)
  • det finale, ultimate spørsmålet
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2.1 
definitiv
; avgjørende
SITATER
  • den ultimate dom over en tvilsom opptreden ved brigdebordet … lyder: Juks
     (Farmand 1965/24/23/1)
  • oppklatringen er den ultimate manndomsprøve
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 262 2013)
muntlig
 best tenkelig
; uovertruffen
EKSEMPEL
  • den ultimate familiebil
SITATER
  • den ultimate kraftprestasjon
     (Roy Jacobsen Seierherrene 288 1991)
  • det ultimate Joy division-albumet
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • rosa er den ultimate jentefargen
     (Helene Uri Hvem sa hva? 21 2018)
3.1 
i høyest tenkelig grad
SITATER
  • skattene holdes frem som det ultimate onde
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1983/214/7/2)
  • dette var det ultimate marerittet
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)