Det Norske Akademis Ordbok

dommedag

dommedag 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`m:ədag]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dom
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, teologi
 den siste dag, da (etter kristen lære) verden skal forgå og alle mennesker (levende og døde) dømmes
; verdens ende
; dies irae
 | jf. ragnarok
EKSEMPLER
  • det bråkte så en skulle tro dommedag var nær
  • hun gråt og bar seg som om det var dommedag
SITATER
  • jeg syntes der var kommen dommedag over jorden. Ingen sol var der; kun et gult uvejrslys
     (Henrik Ibsen De unges forbund 36 1874)
  • han tar jo alting som den levende dommedag
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 94 1886)
  • overført
     
    mennesker med dommedag i ansigtet
     (Jonas Lie Faste Forland 217 1899)
     | jf. dommedagsansikt
  • med skriftsteder [hadde hun] dæmpet hans frygt for dommedag
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 290)
  • [fjorden] var en eneste dommedag av hyl og spetakler fra de tusener av fiskere, som slos
     (Johan Bojer Samlede verker IV 158)
     | et eneste larmende kaos
  • Herren har fastsatt søndag den 5. juni 1951 som … som dommedag
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 19 1951)
  • det sies at både saligheten og pinslene blir sterkere når vi får kroppene tilbake på dommedag
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 364)
  • hvem som [blir frelst] – ved hjelp av Guds nåde – vil være ukjent helt frem til dommedag
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 214 1994)
UTTRYKK
til dommedag
så lenge det skal være
; i det uendelige
  • [rammen vil ikke] kunne vaskes ren om hun holdt på til dommedag
     (Tor Edvin Dahl Venner 29 1988)
holde dommedag over (noen)
dømme strengt
  • at digte, – det er at holde dommedag over sig selv
     (Henrik Ibsen Digte (1886) 203)
     | holde dom over seg selv, holde oppgjør med seg selv
  • Even … bad til den himmelske Gud, som han forlængst hadde holdt dommedag over
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 145)
  • saa staar madam Polby paa trappen og holder dommedag
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 173 1915)
     | skjenner, kjefter høylytt
  • å dikte – er nok tydeligvis at det blir holdt dommedag over en selv!
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 48 1951)
  • det [blir] å holde dommedag, om ikke over meg selv, så i det minste over min egen økonomi. Og det går jo i grunnen ut på ett
     (Ingvar Ambjørnsen Tre døgn etter dommedag 144 2000)
2 
sjelden, i genitiv som adjektiv
 
dommedags
 voldsom
SITAT
  • en dommedags larm stod ut av sjø, brænding og storm
     (Johan Bojer Samlede verker IV 50)
     | øredøvende og uhyggelig