Det Norske Akademis Ordbok

villig

villig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvillig
nøytrum
villig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vi`l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt viljugr, avledet av vili, se vilje; jf. suffikset -ig, jf. også tysk willig; beslektet med ville; jf. villigen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
beredt til å gjøre det som ønskes
1.1 
imøtekommende, velvillig (overfor erotiske ønsker fra en annen)
1.2 
om handling, offer, tjeneste
 som man gjerne, med glede og raskt gjør eller utfører når man blir bedt eller spurt
1.2.1 
brukt med avbleket betydning i uttrykk for innrømmelse
 med glede
; gjerne
1.3 
handel, om kjøpelyst e.l.
 preget av (en viss) iver
2 
som er positivt, gunstig innstilt (overfor person, sak e.l., og som man derfor kan stole på, regne med)
2.1 
bibelspråk, religion
 klar til å gjøre det som ventes eller kreves av en
2.2 
om person, ofte tjener, underordnet e.l.
 som (av natur, vesen) alltid raskt, presist (og med glede) utfører det man blir bedt om, det som ventes, ønskes
2.3 
om dyr
 snilt føyelig, og lett å få til å lystre, arbeide e.l.
2.3.1 
som (på grunn av sin natur) er lett og grei å fange e.l.
2.4 
om plante, vekst e.l.
 som er lett å få til å vokse og trives (på et bestemt sted, i et bestemt jordsmonn e.l.)
2.5 
om gjenstand, redskap e.l.
 som er lett å behandle
; bøyelig
; føyelig
3 
som adverb
 uten hindringer eller stans
; raskt
; lett
3.1 
muntlig, brukt for å uttrykke at noe gjentar seg, hender regelmessig, ustanselig
 ofte
beredt til å gjøre det som ønskes
SITATER
  • villig skal jeg ofre til deg og prise navnet ditt, Herre, for det er godt
     (Sal 54,8)
  • jeg følger villig, går selv din [Furias] vej igennem dødens nat!
     (Henrik Ibsen Catilina 85 1875)
  • du lover villig hjemmet al din tid
     (Olaf Bull Digte og noveller 50 1916)
UTTRYKK
være villig til
være beredt, parat til (å gjøre en tjeneste eller innsats, yte et offer, gjøre en innrømmelse eller noe annet som man blir bedt om eller som ventes av en)
  • jeg er villig til at betale, hvad det så skal være
     (Henrik Ibsen De unges forbund 120 1874)
  • Kristaver var straks villig til at skrive paa for ham
     (Johan Bojer Samlede verker IV 22)
  • disse mænd var villige til at vove liv og gods for at faa ham løftet op i kongssætet
     (Sigrid Undset Husfrue 424 1921)
  • [hun] hadde været villig til at ofre sit liv for lille Eva
  • arbeiderne i Narvik [er] villige til forhandlinger om lønnsreduksjon
     (Aftenposten 1933/498/1/5–6)
  • kristne mennesker skal være … villige til å gå inn for dem som lider urett
     (Morgenposten 1952/82/11/4)
  • tyskerne var villige til å delta i Vest-Europas forsvar
     (Samtiden 1952/285)
1.1 
imøtekommende, velvillig (overfor erotiske ønsker fra en annen)
SITATER
  • du vilde blit min – helt ut. Du var villig nok
     (Sigrid Undset Jenny 211 1911)
  • [det kom] mange netter utover nu, da Ester var så villig og het
     (Gabriel Scott Sommeren 133 1941)
1.2 
om handling, offer, tjeneste
 som man gjerne, med glede og raskt gjør eller utfører når man blir bedt eller spurt
SITATER
  • præsterne fik en villig haandsrækning af juristerne
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 50 1882)
  • jeg svedede villig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 11 1903)
  • [de anklagede] bekjenner så villig for å dekke andre
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 182 1938)
1.2.1 
brukt med avbleket betydning i uttrykk for innrømmelse
 med glede
; gjerne
 | jf. gladelig
SITATER
  • jeg [Ibsen] skal … villig indrømme, at dette theater har virket meget godt her i landet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 267)
  • du har ingenting forskyldt i det stykke; – det erkender jeg villigt
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 112 1899)
  • jeg erkjenner villig at doktoranden … har oppnådd mange sterke virkninger
     (Edda 1952/15 Francis Bull)
1.3 
handel, om kjøpelyst e.l.
 preget av (en viss) iver
SITAT
  • tendensen villig [på hvetemarkedet]
     (Aftenposten 1937/336/8/4)
som er positivt, gunstig innstilt (overfor person, sak e.l., og som man derfor kan stole på, regne med)
SITATER
  • din [frihetens] hær af mænd er villig og stærk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 312)
  • villige forbundsfæller er bedre end tvungne undersåtter
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 70 1874)
2.1 
bibelspråk, religion
 klar til å gjøre det som ventes eller kreves av en
SITATER
  • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig
     (Matt 26,41)
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 379
2.2 
om person, ofte tjener, underordnet e.l.
 som (av natur, vesen) alltid raskt, presist (og med glede) utfører det man blir bedt om, det som ventes, ønskes
SITATER
  • jeg [Regine] er både flink og villig
     (Henrik Ibsen Gengangere 25 1881)
  • han har i denne tid vist sig som en ædruelig, arbeidsom og villig mand
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 15)
     | i attest
2.3 
om dyr
 snilt føyelig, og lett å få til å lystre, arbeide e.l.
2.3.1 
som (på grunn av sin natur) er lett og grei å fange e.l.
SITAT
  • hummeren gaar svært villig i teinen
     (Gabriel Scott Kilden 163 1918)
2.4 
om plante, vekst e.l.
 som er lett å få til å vokse og trives (på et bestemt sted, i et bestemt jordsmonn e.l.)
SITAT
  • rosenbuske af den villige, smaabladede slags
     (Amalie Skram Samlede Værker II 192)
2.5 
om gjenstand, redskap e.l.
 som er lett å behandle
; bøyelig
; føyelig
 | jf. smørevillig
SITAT
UTTRYKK
villig på roret
sjøfart, om fartøy
 lett og grei å styre, manøvrere
; som lystrer roret fort og lett
  • [båten] er villig på roret, så jeg vrir den lett over de verste sjøene
     (Gjengangeren 1951/248/5/5)
som adverb
 uten hindringer eller stans
; raskt
; lett
EKSEMPEL
  • sjøfart
     
    stikk villig ut på kjettingen
SITATER
  • lasset [suser] saa villigt over hei
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 203)
  • sjøfart
     
    fir villig såsnart du kan
     (Christian Sparre «Sylfiden» 51 1926)
UTTRYKK
slakke villig
sjøfart
 slakke fort, uten å holde igjen eller bremse
villig vekk
muntlig
 fort vekk
; stadig
  • vinden øgede villig væk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 404 1903)
  • en unge som vokste og villig væk trængte mere og mere
     (Amalie Skram Samlede Værker II 323)
  • han drakk lappene full og snøt dem villig vekk
     (Jens Hagerup Juvi 6 1928)
3.1 
muntlig, brukt for å uttrykke at noe gjentar seg, hender regelmessig, ustanselig
 ofte
 | jf. gjerne
SITAT