futurum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; futurumet, futurumer eller futurum 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
futurumet
ubestemt form flertall
futurumer eller futurum
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[futu:`rum]
ETYMOLOGI
fra latin futurum, grunnbetydning 'som skal bli', futurum
partisipp i nøytrum av esse 'være'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
verbalform (i norsk sammensatt form) som uttrykker det
fremtidige
| jf. førfremtid
EKSEMPLER
-
futurum har ingen egen form i norsk, men uttrykkes ved presens («jeg kommer i morgen») eller ved omskrivning
-
det latinske futurum
SITAT
-
hittil har [Jago] intet påstått, direkte; han har talt i futurum, i hypotetisk konjunktiv, i imperativ
UTTRYKK
futurum simpleks
(fra latin futurum simplex 'enkel futurum')
-
overførthun hadde et håp i futurum simplex på menneskehetens vegne| fremtidshåp
futurum eksaktum
(fra latin futurum exactum 'avsluttet futurum')
-
«jeg skal ha gjort det innen i morgen» er eksempel på futurum eksaktum