Det Norske Akademis Ordbok

viceadmiral

27 treff

  • viseadmiral

    substantiv marineoffiser som i rang står like under en admiral jf. kontreadmiral ...
  • admiralitetsrett

    substantiv domstol sammensatt av sjømilitære og sivile dommere som dømmer i sjømilitære saker ...
  • admiralitetskollegium

    substantiv kollegium som består av høye offiserer (admiralitetet) og noen sivile medlemmer som forvalter marinens indre anliggender ...
  • kystartilleri

    substantiv artilleri (avdeling, våpengren som betjener skyts) i stasjonære forsvarsanlegg på kysten ...
  • beleiringsartilleri

    substantiv grovt, transportabelt skyts til å nedkjempe permanente festningsverker med ...
  • innvente

    verb vente på ...
  • stykkpram

    substantiv flatbunnet og gruntgående pram- eller lekterlignende fartøy, bestykket med forholdsvis grovt skyts og bestemt til kamp i lukket farvann jf. skytspram ...
  • tilgrensende

    adjektiv som grenser til (noe), beslektet ...
  • fortifisere

    verb befeste ...
  • gjennomførbarhet

    substantiv mulighet for å kunne gjennomføres, iverksettes, utføres fullstendig ...
  • svingbasse

    substantiv liten skipskanon, dreibar på en fast pivot ...
  • bovenvekt

    substantiv vekt av noe som er høyt anbrakt (f.eks. høy dekkslast, høyt plassert kanon eller båt), lignende vekt på luftfartøy ...
  • bauge

    verb krysse ...
  • kreiert

    substantiv lite tremastet kjøpmannsskip, især brukt i Østersjøen ...
  • brudulje

    substantiv bråk ...
  • skjærbåt

    substantiv båt med halvdekk eller helt dekk, utstyrt med lette kanoner, brukt i eldre tid langs kysten (i skjærgården) ...
  • utmanøvrere

    verb ved taktiske manøvrer oppnå avgjørende fordel overfor, jf. utflankere, vinne (helt eller delvis) over ved hjelp av taktikk og list ...
  • sjåvinistisk

    adjektiv som gjelder eller er preget av for høye tanker om at den gruppering man selv tilhører, opprinnelig nasjon, nå også kjønn jf. mannssjåvinistisk ...
  • forårsake

    verb være eller bli årsak til ...
  • begi

    verb slutte (med) noe, svikte, avta, gi seg (av sted), hende ...
  • entre

    verb klatre, springe (om bord i et fiendtlig skip for å erobre det), bevege seg (gå, springe) i en angitt retning, bevege seg (ved klatring) anbringe, gå inn i, opp p&ar...
  • parole

    substantiv kjenningsord i felt, passord som en inspiserende offiser må legitimere seg med overfor en vaktkommando, dagsbefaling gitt av en kommandant orienterende møte, samling, sam...
  • belegge

    verb dekke (med noe som man legger over som et lag), beslå, dekke med et lag, lagt i lenker, reservere seg (en plass) ved å legge noe på plassen, markere at den er opptat...
  • kvarter

    substantiv del, parti (egentlig en fjerdedel) av et område, felt i firedelt våpenskjold, firkantet plen, rabatt som er skilt fra andre ved ganger, hver del som en by administrativt, ...
  • tenne

    verb få (stoff, legeme) til å brenne eller gløde, frembringe (flamme, ild e.l.) ved å få noe til å brenne eller gløde, få (lys, lykt, lamp...
  • luft

    substantiv gassblanding (vesentlig nitrogen og oksygen) som mennesker og dyr ånder inn, jf. høyfjellsluft, sjøluft, kveldsluft, natteluft, Jordens nedre atmosfære slik...
  • hjerte

    substantiv hul muskel som pumper blodet rundt i kroppen, hjertet tenkt som sentrum for livsfunksjonene, hjertet med den brystflate som dekker det sinn, (ens) innerste, dypeste sinn eller f&oslas...

Viser treff 1 til 27 av 27 totalt