brudulje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bruduljen, bruduljer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bruduljen
ubestemt form flertall
bruduljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brudu´ljə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk bruddelije 'uorden, forvirring', dels fra fransk bredouiller 'stotre og stamme', dels fra brouiller 'røre sammen, bringe forvirring i'
BETYDNING OG BRUK
bråk
; larm
; oppstyr
SITATER
-
ved Bohuselven hadde der vært en del brudulje de siste netter … En natt var der en mindre fektning mellem chalupper på begge sider
-
i kjelleren … begynner bruduljen
-
det ble en inn i helvetes brudulje før de fikk stagget ham
-
kvinnfolkene som har laget slike bruduljer i min tilværelse