Det Norske Akademis Ordbok

velsigne

velsigne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLvelsignet, velsignet, velsignelse
preteritum
velsignet
perfektum partisipp
velsignet
verbalsubstantiv
velsignelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[velsi´ŋnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin benedicere 'velsigne', av bene 'godt, vel' og dicere 'si'; til signe; se også velsignet, velsignelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især religion, om person
 ved tegn (rituell gestus e.l.) og/eller ved ord (bønn, formular) la få del i, bringe under guddommelig innvielse, nåde, makt eller vern
1.1 
unne (Guds) nåde, vern
; ønske alt godt over
1.2 
overført
 uttrykke sin takknemlighet og glede over
; være svært glad og takknemlig over
; (lov)prise
2 
især om Gud, guddommelig, høyere makt
 gi, unne sin nåde
; benåde med, skjenke kraft og mulighet til lykke, trivsel og fremgang
2.1 
især om skjebne, makter utenfor menneskelig kontroll
 lykksaliggjøre (med)
; tilgodese (med)
2.2 
brukt i konjunktiv i uttrykk for takknemlighet eller for (fromt) ønske på andres vegne (med eller uten Gud som subjekt)
2.3 
brukt i konjunktiv i utbrudd, særlig som uttrykk for forbauselse, forferdelse, avvisning eller protest
2.4 
i konjunktiv, mest om eldre forhold
 signe
2.5 
(ved skjebnens gunst) bli til del og gjøre lykkelig
3 
foreldet, særlig bibelspråk
 forbanne
; utøse sin vrede over
4 
spøkefullt eller ironisk
 hjemsøke
; plage med
1 
især religion, om person
 ved tegn (rituell gestus e.l.) og/eller ved ord (bønn, formular) la få del i, bringe under guddommelig innvielse, nåde, makt eller vern
 | jf. innvie, hellige; til forskjell fra forbanne
EKSEMPLER
  • velsigne med korstegn, håndspåleggelse
  • presten velsigner brudeparet, menigheten, dåpsbarnet
SITATER
  • jeg [Jakob] slipper deg [Gud] ikke, uten at du velsigner meg
     (1 Mos 32,26)
  • [Jesus] la hendene på dem [de små barna] og velsignet dem
     (Mark 10,16)
  • [Jesus] tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem
     (Matt 14,19; 2011: ba takkebønnen)
  • en liten, tykk mann i prestedrakt velsigner meg
     (Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
  • etter en liten religiøs seremoni der presten velsignet den avdøde, tok en av slektningene en spade og kastet jord på
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • i enkelte kulturer er det tradisjon å velsigne maten
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1 
unne (Guds) nåde, vern
; ønske alt godt over
SITAT
  • elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere
     (Matt 5,44)
1.2 
overført
 uttrykke sin takknemlighet og glede over
; være svært glad og takknemlig over
; (lov)prise
EKSEMPEL
  • han velsigner den dagen han møtte henne
SITATER
  • det hviler i eders hånd, hvorvidt vi inden et år skal velsigne dette møde eller ej
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 142 1874)
  • landmannen velsigner regnet
     (Arbeiderbladet 1930/169/1/1)
  • jeg velsigner den dag da mine øyne ble åpnet
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • velsigne glatta som gjør det nødvendig for ham å ha en arm om henne hele veien
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
velsignet være ditt minne
brukt som gravskrift e.l.
 du skal æres, minnes i takknemlighet og kjærlighet
 | jf. være
2 
især om Gud, guddommelig, høyere makt
 gi, unne sin nåde
; benåde med, skjenke kraft og mulighet til lykke, trivsel og fremgang
SITATER
  • Gud velsignet [fiskene og fuglene] og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
     (1 Mos 1,22)
  • Herren velsigne deg og bevare deg!
     (4 Mos 6,24)
     | brukt i kirkeritualet
  • Vorherre har velsignet baade vor eng og vor ager
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 219 1882)
2.1 
især om skjebne, makter utenfor menneskelig kontroll
 lykksaliggjøre (med)
; tilgodese (med)
EKSEMPLER
  • landet ble velsignet med gode åringer
  • han er velsignet med et uoppslitelig humør
  • de er blitt velsignet med mange barn
SITATER
  • vort samliv blev velsignet rigt med sorg og glæde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 223)
  • særlig ble bærbuskene, tobakksplantene, rabarbraene og den lille poteåkeren velsignet med hestenes etterlatenskaper
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2.2 
brukt i konjunktiv i uttrykk for takknemlighet eller for (fromt) ønske på andres vegne (med eller uten Gud som subjekt)
SITATER
  • Gud dig velsigne, du min kjære mo’r!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 87)
  • velsigne dig moster for det
     (Gabriel Scott Alkejægeren 272 1933)
  • velsigne deg barn, at du gjør det du gjør!
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • det er min mor, Herren velsigne henne, som har bakt [honningkakene]
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2.3 
brukt i konjunktiv i utbrudd, særlig som uttrykk for forbauselse, forferdelse, avvisning eller protest
 | jf. bevare
SITATER
  • nej, nej, Gud velsigne Dem –; deslige lyster –
     (Henrik Ibsen Gengangere 99 1881)
  • nei, gud velsigne deg, kjæreste Hedda, – rør da ikke de farlige tingestene
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
2.4 
i konjunktiv, mest om eldre forhold
 signe
SITAT
2.5 
(ved skjebnens gunst) bli til del og gjøre lykkelig
SITAT
3 
foreldet, særlig bibelspråk
 forbanne
; utøse sin vrede over
4 
spøkefullt eller ironisk
 hjemsøke
; plage med
EKSEMPEL
  • bli velsignet med en haug av klager