velsigne
verb
UTTALE[velsi´ŋnə]
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin benedicere 'velsigne', av bene 'godt, vel' og dicere 'si'; til signe; se også velsignet, velsignelse
BETYDNING OG BRUK
1
især religion, om person
ved tegn (rituell gestus e.l.) og/eller ved ord (bønn,
formular) la få del i, bringe under guddommelig innvielse, nåde, makt
eller vern
EKSEMPLER
-
velsigne med korstegn, håndspåleggelse
-
presten velsigner brudeparet, menigheten, dåpsbarnet
SITATER
-
jeg [Jakob] slipper deg [Gud] ikke, uten at du velsigner meg(1 Mos 32,26)
-
[Jesus] la hendene på dem [de små barna] og velsignet dem(Mark 10,16)
-
[Jesus] tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem(Matt 14,19; 2011: ba takkebønnen)
-
en liten, tykk mann i prestedrakt velsigner meg(Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
-
etter en liten religiøs seremoni der presten velsignet den avdøde, tok en av slektningene en spade og kastet jord på(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
i enkelte kulturer er det tradisjon å velsigne maten(Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1
unne (Guds) nåde, vern
; ønske alt godt over
SITAT
-
elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere(Matt 5,44)
1.2
overført
uttrykke sin takknemlighet og glede over
; være svært glad og takknemlig over
; (lov)prise
EKSEMPEL
-
han velsigner den dagen han møtte henne
SITATER
-
det hviler i eders hånd, hvorvidt vi inden et år skal velsigne dette møde eller ej
-
landmannen velsigner regnet(Arbeiderbladet 1930/169/1/1)
-
jeg velsigner den dag da mine øyne ble åpnet(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
velsigne glatta som gjør det nødvendig for ham å ha en arm om henne hele veien(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
velsignet være ditt minne
2
især om Gud, guddommelig, høyere makt
gi, unne sin nåde
; benåde med, skjenke kraft og mulighet til lykke, trivsel
og fremgang
SITATER
-
Gud velsignet [fiskene og fuglene] og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»(1 Mos 1,22)
-
Herren velsigne deg og bevare deg!(4 Mos 6,24)| brukt i kirkeritualet
-
Vorherre har velsignet baade vor eng og vor ager
2.1
især om skjebne, makter utenfor menneskelig kontroll
lykksaliggjøre (med)
; tilgodese (med)
EKSEMPLER
-
landet ble velsignet med gode åringer
-
han er velsignet med et uoppslitelig humør
-
de er blitt velsignet med mange barn
SITATER
-
vort samliv blev velsignet rigt med sorg og glæde
-
særlig ble bærbuskene, tobakksplantene, rabarbraene og den lille poteåkeren velsignet med hestenes etterlatenskaper(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
2.2
brukt i konjunktiv i uttrykk for takknemlighet
eller for (fromt) ønske på andres vegne (med eller uten Gud som subjekt)
SITATER
-
Gud dig velsigne, du min kjære mo’r!
-
velsigne dig moster for det
-
velsigne deg barn, at du gjør det du gjør!(Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
-
det er min mor, Herren velsigne henne, som har bakt [honningkakene](Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2.3
brukt i konjunktiv i utbrudd, særlig som uttrykk
for forbauselse, forferdelse, avvisning eller protest
| jf. bevare
SITATER
-
nej, nej, Gud velsigne Dem –; deslige lyster –
-
nei, gud velsigne deg, kjæreste Hedda, – rør da ikke de farlige tingestene(Peter Serck Natten LBK 2010)
2.4
i konjunktiv, mest om eldre forhold
SITAT
-
«Velsigne mødet, far,» svarede Isak
2.5
(ved skjebnens gunst) bli til del og gjøre lykkelig
SITAT
-
selv fik jeg alt, som paa jorden kan velsigne et menneske
3
foreldet, særlig bibelspråk
forbanne
; utøse sin vrede over
4
spøkefullt eller ironisk
hjemsøke
; plage med
EKSEMPEL
-
bli velsignet med en haug av klager