Det Norske Akademis Ordbok

vanedyr

vanedyr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
dyr som (alltid) følger sine vaner
SITATER
  • slige dyr [som papegøyer], som desuden ere vanedyr ligesom mennesket
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 231)
  • et vanedyr er hunden, ja inntil det parodiske
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 76 1971)
  • hunder er enda mer vanedyr enn oss mennesker
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
2 
overført
 person som lar seg helt beherske av sine vaner
; vanemenneske
 | jf. vane
SITATER
  • de meget respektable stokbergensere var i langsommelig tid verdens største vanedyr
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra gamle Dage 3 1871)
  • dogmeblinne vanedyr ser ikke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 270)
  • vi er vanedyr
     (Arne Garborg Trætte Mænd 51 1891)
  • narkomane var som oftest vanedyr
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)