Det Norske Akademis Ordbok

vanemenneske

vanemenneske 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd vane
BETYDNING OG BRUK
menneske som regelmessig følger sine vaner, som lar vaner bestemme sitt levesett
SITATER
  • som du vet er jeg et gammelt vanemenneske, det byr mig imot å tumle avsted på lykke og fromme ut i det ukjente
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 11 1935)
  • han var et vanemenneske, nesten et petimeter med vaner like ubrytelige som seremonier
     (Øystein Lønn Thomas Ribes femte sak LBK 1991)