Det Norske Akademis Ordbok

vant

Likt stavede oppslagsord
vant 
substantiv
BØYNINGet; vantet, vant
UTTALE[vant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk want, grunnbetydning 'noe vevet, flettet'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 en(hver) av et sett vaiere som støtter mast eller stang sideveis
 | jf. bramvant, pyttingvant, stengevant, undervant
SITATER
  • jagede fugle om vanterne fyge
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 86)
  • de nederste vævlinger af vantet
     (Jonas Lie Rutland 41 1880)
  • vinden peb og sang … i vanter og laug
     (Jonas Lie Rutland 180 1880)
  • han tog tag i vantet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 10 1882)
  • du stod i vanterne og kommanderede
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 197)
  • vanter, barduner og stag stod som buestrenger
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/243/6/1)
  • først [gikk] vantene opp til den nedre salingen, så en 5–6 meter i tau opp til den øvre og deretter lett klatring med støtte av flagglinen til topps
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 53 1943)
2 
lem rundt (skøyte- eller ishockey)bane
SITATER
  • [under kampen] var det ikke mulig å komme bort i vantene uten at det ble klabb og babb
     (VG 1953/25/7/6)
  • pucker som klasket inn i vantet
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
2.1 
kant på biljardbord, couronnebrett e.l.
 | jf. couronne
SITATER
  • kuglerne … var skjæve og havde ingen særlig tendens til at give ordentlig udslag fra vanterne
     (Aftenposten 27.09.1914/5 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»
  • vantene var stenhårde og kulene lavet av en eller annen besynderlig og uelastisk komposisjon
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 76 1943)