Det Norske Akademis Ordbok

vane

4 treff

  • van

    substantiv vesen i en gruppe guder som rådet for årsvekst og rikdom ofte til forskjell fra ås ...
  • vande

    verb kaste vrak på ...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • vane

    verb frede (åpen seterslått) ved gjeting, ved å holde buskapen borte ...

Viser treff 1 til 4 av 4 totalt